Geofarar

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

MålGeofarer er hendelser koblet til geologiske og/eller geofysiske prosesser, som potensielt kan lede til skade på miljø og/eller samfunn. Emnet har som mål å gi en innføring i forskjellige typer geofarer, deres potensielle konsekvenser og hva man kan gjøre for å forebygge naturkatastrofer. Hovedfokus vil være på norske geofarer, men ekstreme hendelser fra andre deler av verden vil dras inn som eksempler der det er formålstjenlig. Emnet skal formidle forståelse for de geologiske og fysiske prosesser som driver geofarer, hvordan samfunnet påvirkes av og kan håndtere geofarer, og hvilke tiltak som kan iverksettes for å hindre katastrofale hendelser. Det vil legges vekt på å bygge opp en forståelse for samspillet mellom natur og samfunn, og hvordan dette samspillet kontrollerer de potensielle konsekvenser av en hendelse.

InnholdHovedfokus vil være på skred og ras, flom, tsunami, jordskjelv og vulkanutbrudd, der de geologiske og fysiske prosesser bak vil belyses sammen med mulige konsekvenser og metoder til å kvantifisere risiko. I tillegg diskuteres vekselvirkninger mellom forskjellige typer av geofarer, forebygging og håndtering av katastrofer samt kvantifisering og håndtering av usikkerheter. Kurset vil inneholde tre komponenter, en teoretisk, en praktisk og en feltbasert del. De teoretiske læringsaktivitetene vil i hovudsak være studentaktive, ledet av en foreleser med spisskompetanse innenfor sitt fagfelt. Videre vil en viktig del av kurset være praktiske undervisningsaktiviteter der studentene selv kan jobbe med forskjellige aspekter av pensum. For å få førstehånds kjennskap til aktuelle geofarer i nærmiljøet vil det gjennomføres en ekskursjon der studentene vil presenteres ulike geofarer (for eksempel flom og skred) samt forskjellige sikringstiltak, og vil få mulighet for selv å identifisere potensielle og tidligere hendelser i felt.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avsluttet emne ha følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten har

  • oversikt over de fysiske og geologiske prosesser bak geofarer som skred, ras, flom, tsunami, jordskjelv og vulkanutbrudd.
  • kunnskap om dannelsen av ulike landformer og avsetninger knyttet til geofarer.
  • kunnskap til å beskrive metoder for å kvantifisere risiko for de enkelte geofarer og faktorer som kontrollerer usikkerheter.
  • forståelse av mulige konsekvenser av geofarer og håndtering av risiko og katastrofale hendelser.
  • viten om mulige vekselvirkninger mellom forskjellige geofarer og deres konsekvenser.

Ferdigheter

Studenten kan

  • gjennomføre enkle kvantitative analyser (f.eks. beregne utløpsbaner for skred, beregne forventet nivå av bakkebevegelse i forbindelse med et jordskjelv).
  • gjenkjenne avsetninger og landformer knyttet til geofarer.
  • gjennomføre presentasjon og enkel bearbeiding av data i et Geografisk Informasjons-System (GIS).
  • oppsummere observasjoner/data/prinsipper om geofarer grafisk.
  • gjenkjenne og diskutere forskjellige tiltak for å redusere risikoen for katastrofale geofare-hendelser.
  • identifisere og kategorisere skredavleiringer og sikringstiltak i felt.

Generell kompetanse

Studenten har

  • evne til å anvende et presist fagspråk til å beskrive og diskutere geofarer og deres konsekvenser.
  • innsikt i å erkjenne, vurdere og kommunisere menneskenes rolle i, vår innvirkning på og konsekvensene av geofarer.
  • evne til å fungere individuelt og i samarbeid, og etisk korrekt sammen med fagfeller.
  • trening i å gjennomføre feltarbeid på ekskursjon i samsvar med GEO/UiB sine HMS-retningslinjer.

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Haust

Undervisningsstad

Bergen. Kurset vil tilbys som nasjonalt kurs og vil også undervises ved Universitetene i Oslo og Tromsø.
Krav til forkunnskapar
Tilrådde forkunnskapar
Studiepoengsreduksjon
Ingen
Krav til studierett
For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet.
Arbeids- og undervisningsformer
Emnet gis som en serie av studentaktive seminarer og øvelser, kombinert med selvstudie og mappearbeid. Det inngår en ekskursjon i emnet.
Obligatorisk undervisningsaktivitet

Adgang til vurdering i emnet forutsetter at følgende arbeidskrav er oppfylt:

  • Godkjent feltdagbok
  • Gjennomført og godkjent 10 quiz-oppgaver i forbindelse med undervisningen
  • Gjennomført og godkjent tre mappe-oppgaver: en poster, grupperapport og en individuell skriftlig tekst.
  • Gjennomført og godkjent to GIS-oppgaver i forbindelse med undervisningen
  • Innlevert refleksjonsnotat.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig berre i undervisningssemesteret.

Vurderingsformer

I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

  • Mappevurdering

Mappevurderingen skal dekke:

  • 10 Quizer, gjennomført i begynnelsen av hver undervisningsøkt (20%)
  • Poster (gruppeprosjekt) (25%)
  • Risiko-kommunikasjonsprosjekt (gruppeprosjekt) (25%)
  • Semesteroppgave (individuell) (30%)
Karakterskala
Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.
Vurderingssemester
Vurdering skjer i undervisningssemesteret.
Litteraturliste
The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester.
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.
Hjelpemiddel til eksamen
Ingen
Programansvarleg
Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.
Administrativt ansvarleg
Det matematisk- naturvitskaplege fakultet v/ Institutt for Geovitskap har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.