Rettshistorie og komparativ rett

Emnet ble undervist siste gang studieåret 2022/2023.

JUS134 er et perspektivfag. Formålet er å gi studenten en dypere forståelse av gjeldende rett samt etablert juridisk metode i dag ved å sammenligne dagens norske rettskultur med tidligere tilstander og andre rettskulturer. Både rettshistorie og rettskomparasjon vil bidra til at studenten vil kunne bedre forstå, evaluere og diskutere norsk rett i et større europeisk og globalt perspektiv.

Deler av undervisningen, litteraturen og de obligatoriske arbeidskravene samt en deloppgave under eksamen er på engelsk, og JUS134 bidrar med dette til at studenten i løpet av jusstudiet tilegner seg generell kompetanse i juridisk engelsk. Det tilbys en workshop om skriving av akademiske tekster på norsk og engelsk og referanseteknikk i samsvar med internasjonale vitenskapelige standarder. Kunnskapen om og ferdighetene til akademisk skriving er et viktig bidrag til kvalitetshevning i masteroppgaver.

I arbeidet med de obligatoriske arbeidsoppgavene og hjemmeeksamen vil studentene lære seg å skrive lengre juridiske tekster i ulike akademiske sjangre (artikkel, essay, utredning, betenkning o.l.), og i tillegg hvilke krav som stilles til henvisninger til rettskilder og litteratur i fotnoter og registre i rettsvitenskapelige tekster.

Gjennom aktivt arbeid med primær- og sekundærkilder vil studentene bruke rettshistoriske og rettskomparative metoder til å utvikle et kildekritisk perspektiv og evnen til å identifisere, evaluere og analysere argumenter produsert utenfor Norge som er relevante i dagens norske rettskultur og samfunnsdebatt.

Videre skal studentene jobbe med komplekse problemstillinger i grupper, slik at deres evne til å presentere og diskutere muntlig i store og små grupper styrkes.

Formålet med JUS134 Rettshistorie og komparativ rett er å

(I) å forklare og analysere, diskutere hvordan en rettskultur er sammensatt av de rettskulturelle faktorene konfliktløsning, normproduksjon, rettferdighetsidealer, juridisk metode, profesjonalisering og internasjonalisering.

(II) sammenligne, forklare, analysere og diskutere karakteren av disse rettskulturelle faktorene særlig i den norske, engelske, franske og tyske rettskulturen, men også andre rettskulturer som f.eks. andre nordiske, den amerikanske og europeiske rettskulturen.

(III) sammenligne, forklare, analysere og diskutere både historiske og nå pågående endringer i disse rettskulturelle faktorene, og relatere disse endringene til rettens ulike nivåer.

(IV) oppnå forståelse for rettskulturelle særtrekk og opphav av disse samt evne til å unngå rettskulturelle betingede misforståelser eller kommunikasjonssvikt.

Kunnskap

I JUS134 Rettshistorie og komparativ rett skal studenten (1) få kunnskap om hva en rettskultur er, og hvordan formes og omdannes gjennom møter med rettskulturelt gods fra andre rettskulturer. Det vil være et spesielt fokus på de seks rettskulturelle elementene konfliktløsning, normproduksjon, rettferdighetsideal, juridisk metode, profesjonalisering og internasjonalisering. Deretter skal studenten (2) få kunnskap om det historiske grunnlaget for den norske rettskulturen gjennom å studere norsk rettshistorie i et europeisk perspektiv. Igjen vil de seks rettskulturelle elementene stå i sentrum. Deretter skal studenten (3) få kunnskap om den norske, nordiske, engelske, franske og tyske rettskulturen med særlig fokus på de seks rettskulturelle elementene.

Kunnskapen om konfliktløsning, normproduksjon, rettferdighetsidealer, juridisk metode, profesjonalisering og internasjonalisering skal studenten tilegne seg gjennom følgende spesifikke tema i pensumlitteraturen:

(1) Rettskultur

• Rett som kultur
• Danning av, og møtet mellom rettskulturer
• En rettskulturs ulike nivåer etter modellene fra Kaarlo Tuori og Jørn Øyrehagen Sunde
• Historiske endringer i den nordiske rettskulturen
• Rettskulturell og de transnasjonale rettsordenene, representert ved EMD og EU-domstolen

(2) Den norske rettskulturens historie i et europeisk perspektiv

• Normskaping gjennom rettspraksis, og fremveksten av rikslovgivning i Europa og Norge i høymiddelalderen.
• Rettsstudiet på europeiske universiteter fra 1100-tallet, og hvordan dette påvirket den norske rettskulturen i høymiddelalderen, særlig når det gjelder metodetenkning.
• Hva romerretten, kanonisk rett og naturrett har hatt å si for utviklingen av en felleseuropeisk rettskultur (ius commune).
• Rettskildelærer og rettferdighetsidealer i norsk og europeisk rettshistorie og endring i disse.
• Den rasjonalistiske naturretten i europeisk og dansk-norsk rettshistorie, og særlig i det dansk-norske juridiske embetsstudiet av 1736.
• Naturrettsbaserte rettskildelærer og universalismen på 1700-tallet, sedvanebaserte nasjonale rettskildelærer på 1800-tallet, samt utviklingen av nordisk og norsk rettsrealisme.
• Den deduktive metoden og hva denne fikk å si for rettspraksis fra 1700-tallet av, for europeisk lovgivning fra 1800-tallet, og for fremveksten av forutberegnelighet som et rettferdighetsideal.
• Det internasjonale inspirasjonsgrunnlaget for endringer av den norske rettskulturen etter middelalderen.
• Internasjonale impulser fra naturretten og ius commune etter reformasjonen.
• Internasjonalisering og nasjonalstatens fremvekst, særlig om den norske Grunnlovens opphav og funksjon på 1800- og 1900-tallet.
• Nordisk lovsamarbeid på 1800- og 1900-tallet.
• Internasjonalisering og globalisering av norsk rett etter 1990 og påvirkning på den norske rettskulturen.

(3) Komparativ rett: den norske, nordiske, engelske, franske og tyske rettskulturen

• Er kjent med utfordringen og metoden til gjennomføring av rettskomparative analyser.
• Kunnskap om de syv trinnene som utgjør COMPASS-modellen og diskutere fordeler og ulemper av ulike metodiske perspektiver innenfor faget komparativ rett.
• Karakteristika ved og skillet mellom common law- og civil law-tradisjonene, fordeler og ulemper med slike klassifikasjoner.
• Faktorer som gjør at noen rettskulturer står frem som hybrid-systemer (på engelsk mixed legal systems), og hvorfor denne betegnelsen kan være misvisende.
• Den norske rettskulturen, og særlig samspillet mellom lovgivning og domstoler.
• Den engelske rettskulturen, og særlig praksis sin rolle i den.
• Den tyske rettskulturen, og særlig rettsvitenskapens rolle i den.
• Den franske rettskulturen, og særlig den synlogiske metoden.
• De utfordringer EU/EØS-retten og De europeiske menneskerettighetene medfører for norsk, nordisk, engelsk, fransk og tysk rettskultur.

Ferdigheter

Studenten skal gjennom JUS134 Rettshistorie og komparativ rett opparbeide seg evner til å bruke kunnskapen slik at de, både på norsk og engelsk, kan

• Gjennomføre en metodisk forsvarlig rettskomparativ analyse.
• Forklare og diskutere sammenheng mellom formål og metodisk tilnærming innenfor rettskomparativ forskning.
• Forklare og diskutere hvordan en rettskultur er sammensatt av de rettskulturelle faktorene konfliktløsning, normproduksjon, rettferdighetsideal, juridisk metode, profesjonalisering og internasjonalisering.
• Sammenligne, forklare, analysere og diskutere karakteren av disse rettskulturelle faktorene i den norske, nordiske, engelske, franske og tyske rettskulturen.
• Forklare og diskutere både historiske og pågående endringer i disse rettskulturelle faktorene, og relatere disse endringene til rettens ulike nivåer.
• Bruke rettshistoriske og rettskomparative analyser ved utredning av konkrete problemstillinger innenfor norsk rett.
• Selvstendig utvikle rettskomparative og retthistoriske problemstillinger, underproblemstillinger, en tilsvarende metode og forskningsdesign for rettsvitenskapelige studier.

Generell kompetanse

Formålet med JUS134 Rettshistorie og komparativ rett er å sette studenten i stand til å fremstille og anvende gjeldende rett i en periode med rettslig internasjonalisering. Rettskulturell innsikt og forståelse, tuftet på rettshistorisk og komparativ kunnskap, er sentrale forståelsesredskaper når man anvender og analyserer 1) norsk rett produsert innenfor norske jurisdiksjonsgrenser, 2) norsk rett produsert innenfor norske jurisdiksjonsgrenser, men med utgangspunkt i rettskilder produsert utenfor, og 3) norsk rett produsert utenfor norske jurisdiksjonsgrenser.

Emnets karakter innebærer at deler av undervisningen, litteraturen og de obligatoriske arbeidskravene er på engelsk. Studentene blir kjent med engelskspråklige kilder og terminologi, og blir i stand til å argumentere og formidle på engelsk innenfor feltet. Emnet bidrar til å gi studenten grunnleggende kompetanse i skriving på norsk og på engelsk, og én av arbeidsoppgavene og en deloppgave på eksamen kan kun besvares på engelsk.

I tillegg sikter emnet på å formidle grunnleggende kunnskap om historiske og kulturelle sammenhenger som gjør det mulig for studenten å ta reflekterte standpunkt i debatten om utfordringer ved internasjonaliseringen og konsekvenser for den norske rettskulturen, samt for en nordisk og europeisk rettstradisjon.

Det juridiske fakultet, Bergen