Historiografi og teori

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Emnet er obligatorisk i mastergraden i kunsthistorie.

Emnet tek opp sentrale figurar og tema i kunsthistorisk vitskapshistorie og sentrale tolkingsproblem i kunsthistorisk forsking

Læringsutbyte

Emnet tek sikte på å gje studentane grunnleggjande teoretisk og historiografisk kunnskap med vekt på nokre sentrale forfattarar og deira hovudtema.

Kunnskapar

Etter fullført emne har studenten

  • avanserte kunnskapar om utvalde felt innanfor kunsthistoria
  • avanserte kunnskapar om kunsthistoriografiske teoriar og metodar
  • god forståing for vitskapsteoretiske problemstillingar i kunsthistoriefaget

Ferdigheiter

Etter fullført emne kan studenten

  • samanlikne og vurdere ulike kunsthistoriografiske standpunkt
  • analysere ein kunsthistorisk tekst ut frå historiografiske perspektiv
  • utøve kunsthistorisk kjeldekritikk
  • gjere bruk av argumentasjonsmåtar og framstillings- og dokumentasjonsteknikkar i kunsthistorisk forsking i dag

Generell kompetanse

Etter fullført emne kan studenten

  • drøfte ulike måtar å framstille kunsthistoriske tema

Studiepoeng, omfang

15 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

Haust

Undervisningsstad

Bergen
Krav til forkunnskapar
Bachelorgrad med spesialisering i kunsthistorie eller tilsvarande.
Tilrådde forkunnskapar
Ingen.
Studiepoengsreduksjon
Ingen.
Krav til studierett
Emnet er ope for alle med studierett ved masterprogrammet i kunsthistorie. Emnet kan etter søknad til instituttet også takast av studentar med andre spesialiseringar i bachelorgraden. Sjå den generelle delen av studieplanen.
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga baserer seg på aktiv deltaking frå studentane si side og vert gjeven i form av førelesingar og seminar.
Obligatorisk undervisningsaktivitet

2 skriftlege tekstar:

  • To kortare akademiske tekstar

Ein leverer tekstane til fastsette fristar gjennom semesteret. Kvar mappeoppgåve skal vere på 3-5 sider.

2 munnlege presentasjonar av pensumtekstar (10 minutt introduksjon til ein pensumtekst).

Obligatorisk aktivitet er gyldig i undervisingssemesteret.

Vurderingsformer

Mappevurdering.

Mappa skal innehalde:

  • 2 skriftlege oppgåver, videreutvikla frå dei tidlegare innleverte oppgåvene.

Oppgåvene skal ha eit omfang på 6-8 sider kvar, og skal leverast samla til fastsatt frist.

Karakterskala
Karakterskala A-F
Vurderingssemester
Haust. Eksamen vert berre tilbydd i undervisningssemesteret. Ny eksamen påfølgande semester berre for studentar med rett til ny vurdering.
Litteraturliste
Pensum er på om lag 1000 sider.
Emneevaluering
Evaluering blir gjennomført i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem.
Hjelpemiddel til eksamen
Ikkje relevant.
Programansvarleg
Programstyret for kunsthistorie.
Emneansvarleg
Fagmiljøet i kunsthistorie.
Administrativt ansvarleg
Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium