Tolvte semester medisinstudiet

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

I dette semesteret vektlegges det at studentene skal integrere kunnskap fra alle fag og fagområder gjennomgått i de foregående semestrene. Studentene skal kunne utrede og behandle de vanligste sykdommene og de viktigste akuttmedisinske tilstandene. På bakgrunn av tidligere tilegnet kunnskap, ferdigheter og holdninger, skal studentene selv kunne gjøre en klinisk undersøkelse, planlegge ytterligere utredning og legge opp behandling, oppfølging og rehabilitering.

Studentene skal kunne mestre førstehjelp ved livstruende sykdommer og alvorlige skader. Studentene skal kunne planlegge og iverksette forebyggende tiltak, gjøre etiske vurderinger ved sammensatte problemstillinger, og samarbeide på tvers av helsetjenesten og med andre yrkesgrupper til beste for pasienter.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Kandidaten skal/kan:

1) på basis av anamnese og klinisk undersøkelse, velge relevante prøver og undersøkelser

2) prinsipper for formidling av klinisk informasjon til pasient og pårørende

3) være fortrolig med rutiner for praktisk, klinisk arbeid og relevant bruk av IT

4) ha innsikt i at det kan være en psykisk påkjenning for pasienter/ pårørende hvis de må ta avgjørelser på mulig sviktende grunnlag

5) prinsipper for å dele dårlige nyheter med alvorlige syke pasienter og deres pårørende

6) ha kunnskap om betydningen av empati og det å se pasienters /pårørendes psykososiale situasjon ved krevende kliniske situasjoner

7) foreslå behandling og begrunne valg av ulik medikamentell og kirurgisk behandling, med påfølgende kontroll

8) kjenne til prinsippene for medikamentelle interaksjoner og bivirkninger

9) kjenne til risiko ved kirurgiske inngrep

10) kjenne til prinsipper for god kommunikasjon og samhandling mellom ulike avdelinger innenfor en organisasjon og mellom ulike deler av helsetjenesten

Ferdigheter:

Kandidaten skal/kan:

1) gjennomføre diagnostiske og terapeutiske prosedyrer i henhold til ferdighetsliste

2) håndtere alvorlige akuttsituasjoner på en systematisk måte

3) gi tilpasset pasientinformasjon før, under og etter behandling

4) bruke prinsippene for formidling av klinisk informasjon til pasienter/pårørende

5) forutse og forberede seg på kommunikative utfordringer i møte med pasienter og pårørende

6) kunne bruke kolleger til å bearbeide krevende kliniske erfaringer

7) forstå kompleksiteten i vanlige sykdomsbilder

8) utvikle ferdigheter til bedre samhandling og kommunikasjon innenfor egen profesjon, mellom ulike profesjoner og mellom helsearbeidere og ulike deler av helsetjenesten

9) utvikle ferdigheter ift. tverrfaglig teamarbeid i behandling av akutt syke/alvorlig syke pasienter

10) forstå de krav som samfunnet stiller til leger, og forholde seg profesjonelt (personlig, etisk, og juridisk) ved mistanke om at feil er begått

11) vite når en trenger ny faglig kunnskap og hvordan den innhentes

12) bruke prinsipper for god kommunikasjon mellom ulike avdelinger innenfor en organisasjon og mellom nivåene i helsetjenesten

13) jobbe målrettet med pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring

Generell kompetanse:

Kandidaten skal/kan:

1) gjøre en fullstendig og selvstendig undersøkelse av enhver pasient (sykehistorie og klinisk undersøkelse) og systematisere pasientinformasjonen

2) forstå betydningen og bruken av begrepene sensitivitet, spesifisitet og prediktive verdier ved diagnostikk

3) gjøre etiske vurderinger, inkl. kostnytte vurdering, på individnivå og samfunnsnivå ved bruk av diagnostikk og differensialdiagnoser

4) vurdere pasienter med et sammensatt klinisk bilde med tanke på å prioritere enkeltkomponenter i forhold til videre diagnostikk og behandling

5) forstå betydningen av sammenhenger mellom ulike deler av det sammensatte kliniske bildet, også i kommunikasjon med pasient/pårørende

6) gi førstehjelp til pasienter med livstruende sykdommer og/eller skader

7) prioritere mellom de ulike behandlingstilbud

8) kjenne til viktige kontraindikasjoner, bivirkninger og interaksjoner ved vanlige behandlingsformer

Studiepoeng, omfang

27 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

Vår og høst
Krav til forkunnskapar
Fullført MED11
Studiepoengsreduksjon
Ingen
Krav til studierett
Medisinstudiet
Arbeids- og undervisningsformer

Det vil i semesteret være varierte undervisningsformer som stimulerer til studentaktiv læring; forelesninger, team-basert læring (TBL), case-basert læring, miniforelesninger, praktiske øvelser, kliniske smågrupper og annen oppfølging i klinikk.

Undervisningsaktiviteten er organisert dels som fellesaktiviteter, dels som gruppebaserte opplegg. Undervisningen er organisert som dagsplaner der hver plan organiseres av minst to fagfelt. I semesteret er det og satt av en hel uke til katastrofekurset.

Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning

Det vil i semesteret være varierte undervisningsformer som stimulerer til studentaktiv læring; forelesninger, team-basert læring (TBL), case-basert læring, miniforelesninger, praktiske øvelser, kliniske smågrupper og annen oppfølging i klinikk.

Undervisningsaktiviteten er organisert dels som fellesaktiviteter, dels som gruppebaserte opplegg. Undervisningen er organisert som dagsplaner der hver plan organiseres av minst to fagfelt. I semesteret er det og satt av en hel uke til katastrofekurset.

Obligatorisk undervisningsaktivitet
  • Katastrofemedisinkurs, må være godkjent.
  • Vurderingsformer

    Sluttvurderinga består av tre elementer som skal utgjere ein samla heilskap og skal testa kunnskapar, ferdigheiter og generelle kompetansar som studenten har ved gjennomført medisinstudium.

    Stasjonseksamen, OSKE (OSCE - Objective structured clinical examination)

    Vurderingsforma er ein stasjonseksamen der studentane blir testa i praktiske prosedyrar, undersøkingsteknikk, laboratorietestar, konsultasjons- og kommunikasjonsferdigheiter og andre element som ikkje alternativt kan vurderast gjennom skriftlege oppgåver.

    Digital skriftleg eksamen (6 timar) som skal teste studentanes kunnskapar, evne til klinisk resonnement og refleksjon samt integrasjon mellom ulike fag og fagområde.

    Felles avsluttende skriftleg deleksamen i medisin som tester kunnskap og klinisk resonnement gjennom oppgaver i MCQformatet (Multiple Choice Questions) (4 timar).

    Det gis en samlet karakter, der skriftlig skoleeksamen vektes 60 prosent og OSKE 40 prosent. Fellesavsluttende deleksamen graderes med bestått/ikke bestått, og må bestås for å bestå emnet.

    Karakterskala
    A-F
    Vurderingssemester
    Høst og vår
    Litteraturliste
    Litteraturlisten vil være klar innen 1. juni for høstsemesteret og 1. desember for vårsemesteret
    Emneevaluering
    I studieplanen Medisin 2015 skal emna evaluerast ved bruk av referansegrupper i kombinasjon med skriftleg evaluering.
    Hjelpemiddel til eksamen
    Enkel kalkulator i samsvar med modell oppført i UiB sine reglar
    Programansvarleg
    Programutvalg for medisin (PUM)
    Administrativt ansvarleg
    Klinisk institutt 2