Nordisk: Litteratur etter 1900 (Fjernord)

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Emnet skal gje ei innføring i sentrale litterære tekstar i nordisk, særleg norsk, litteratur frå det 20. og det 21. hundreåret. Kunnskap om desse er vesentleg for norsklærarar, språk- og litteraturkonsulentar og andre som arbeider innanfor kulturell formidling og administrasjon i Noreg.

Studentane vil få eit solid litteraturhistorisk oversyn, der ein ser skjønnlitteraturen i samband med sosiale, kulturelle, idéhistoriske, mediale og biografiske tilhøve som er relevante for forståinga av den einskilde teksten. Studiet av litteraturhistoria skal skape refleksjon omkring kontinuitet og brot i kulturutviklinga og setje samtidskulturen inn i ei større historisk ramme.

Sentralt i emnet er ei systematisk innføring i dei skjønnlitterære hovudsjangrane lyrikk, epikk og dramatikk slik at studentane kan forstå teksten som estetisk uttrykk og utvikle eit teoretisk omgrepsapparat dei kan nytte i systematisk handsaming av tekstane.

Emnet skal ta opp sakprosa, særleg former for sakprosa som er nærskylde skjønnlitteraturen, som til dømes essay, talar og brev, og reflektere omkring skiljet mellom skjønnlitteratur og sakprosa.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

- har kunnskap om dei mest sentrale nordiske, særleg norske, forfattarskapa frå det 20. og 21. hundreåret

- kjenner den litteraturhistoriske plasseringa av pensumtekstane og kjenne til problem knytte til plasseringa

- har godt oversyn over sjangerteori og fagomgrep knytta til sjangerteorien

Ferdigheiter

Studenten

- kan gjere greie for innhald, form og tematikk i den einskilde litterære pensumteksten

- kan drøfte teksten i ein relevant litteraturhistorisk og kulturhistorisk samanheng

- kan drøfte og problematisere ulike estetiske og ideologiske tilhøve ved den litteraturhistoriske utviklinga i tida etter 1900

- kan drøfte og problematisere dei litterære hovudsjangrane og skiljet mellom skjønnlitteratur og sakprosa med tekstar som døme

Generell kompetanse

Studenten

- kan analysere skjønnlitterære tekstar som ikkje er på pensum og plassere dei i ein litteraturhistorisk samanheng

- kan samanlikne ulike tekstar med omsyn til litteraturhistoriske og sjangermessige trekk

- kan drøfte samtidslitteratur i eit historisk perspektiv

Studiepoeng, omfang

15

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Vårsemesteret i «oddetalsår»

Undervisningsstad

Nettbasert studium. Ei helgesamling i Bergen.
Krav til forkunnskapar

Ingen.

Studiepoengsreduksjon
Emnet har full fagleg overlapp med NOLI102
Krav til studierett
Studenten må vere oppteken til NOLI102-F (Vidareutdanning).
Arbeids- og undervisningsformer
Nettbasert undervisning. Éi helgesamling med førelesingar, ca. 15 timar.
Obligatorisk undervisningsaktivitet

Det er obligatorisk å levere to skriftlege arbeid.

Dei skriftlege arbeida må vere godkjende for at ein skal kunne gå opp til eksamen i emnet.

Eit av dei skriftlege arbeida skal skrivast på nynorsk, det andre på bokmål.

Godkjenning av obligatoriske arbeidskrav er gyldige i undervisningssemesteret og det påfølgjande semesteret.

Instituttet fastset nærare retningslinjer for dei obligatoriske arbeida.

Vurderingsformer

Sju dagars heimeeksamen på om lag 4000 ord. Eksamen skal skrivast på bokmål.

Prøva vert halden i slutten av semesteret.

Obligatoriske arbeidskrav må vere godkjende i undervisningssemesteret.

I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.

Karakterskala

Karakterskala A-F.

Vurderingssemester

Vår i «oddetalsår» og haust i «oddetalsår»

I tillegg til ordinær eksamen i undervisningssemesteret, vert det tilbydd eksamen i undervisningsfritt semester for dei med gyldige obligatoriske arbeidskrav

Litteraturliste
Pensumet svarar til om lag 1000 sider av normal vanskegrad. Episke og dramatiske tekstar har låg vekting. Instituttet fastset pensumet.
Emneevaluering

Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.

Programansvarleg
Programstyret for nordisk
Emneansvarleg
Programstyret for nordisk
Administrativt ansvarleg
Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium