Nordisk: Språkleg fordjupingsemne A med BA-oppgåve

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Mål:

Emnet skal gi ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innanfor nordisk språkforsking. Det skal gi kunnskapar og ferdigheiter som går ut over det studentane har tileigna seg på grunn-nivået.

Innhald:

Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast, men varierer frå gong til gong emnet blir tilbode. Emnet kan gi tilbod om fordjuping i til dømes morfologi, syntaks, fonologi, semantikk, språkhistorie, språkleg variasjon, språkleg tekstanalyse, namnegransking, leksikologi, leksikografi, austnordisk, vestnordisk osv.

Våren 2024: Språk og kjønn

På dette kurset skal vi undersøke forholdet mellom språk og kjønn fra ulike vinklinger. Grunnboken, skrevet av Penelope Eckert og Sally McConnell-Ginet, dekker et bredt område, og har som utgangspunkt at språkbruk er en sosial praksis som som er med på å skape sosial betydning.

Et annet utgangspunkt er forholdet mellom språk og tanke. Spiller det noen rolle hvilket språk vi bruker for hvordan vi tenker? Tenker vi mindre diskriminerende hvis språket er mindre diskriminerende? Eller er det omvendt? Slike vurderinger ligger til grunn for mye av forskningen på språk brukt om kjønn. Vi skal diskutere artikler og masteroppgaver som tar for seg både yrkestitler og pronomen, skjellsord og portrettintervju.

Det er også forsket mye på om hvorvidt, og i så fall på hvilken måte, kjønn har noe å si for hvordan vi snakker og skriver. Bruker jenter og gutter de samme banneordene? Kan måten vi bøyer ord på vise noe om kjønnstilhørighet? Og har middelaldrende menn en egen måte å lage setninger på?

Kurset vil også ha en metodisk komponent. Noen av forelesningene vil være verkstedpreget, ved at dere får prøve dere på å søke i ulike typer korpus i tillegg til at dere får prøve dere på sosiolingvistisk intervju og på tekstanalyse. Spesialister på de ulike metodene vil delta de dagene vi har verksted.

Kurset er forskningsnært, og studentene vil bli kjent med korpusressurser som de kan bruke til egne undersøkelser.

Kurset gir et nytt perspektiv på de nordiske språkene, og det passer samtidig svært godt for studenter som er interesserte i flerspråklighet, språkkontakt og språkendring.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har solid kunnskap på det feltet av nordisk språkforsking som emnet omfattar
  • har kunnskap om teoriar og metodar på feltet

Ferdigheiter

Studenten

  • kan bruke kunnskapen frå feltet i språklege undersøkingar av avgrensa omfang
  • kan bruke fagrelevante metodar og vanleg brukte digitale verktøy
  • kan finne fram til og vurdere kvaliteten på faglitteratur
  • skriv norsk korrekt og godt

Generell kompetanse

Studenten

  • kan resonnere om fagrelevante etiske problemstillingar
  • kan presentere og diskutere språkvitskapleg stoff klart og forståeleg
  • kan tileigne seg ny kunnskap på høgt fagleg nivå

Fulltid/deltid

-

Studiepoeng, omfang

15

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Vår

Undervisningsstad

Bergen.
Krav til forkunnskapar
Ingen
Tilrådde forkunnskapar
NOSPAN101, NOSP105 og NOSP106 (eller NOSP102 og NOSP103(-L)) eller tilsvarande emne i nordisk språk på minst 25 studiepoeng.
Studiepoengsreduksjon
Ingen
Krav til studierett
Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen.
Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga kombinerer førelesingar med seminar.

Både undervisninga og vurderinga føreset at studentane følgjer emneprogresjonen og arbeider aktivt med lærestoffet.

Det blir ikkje gitt særskild undervisning i individuelt opplagt pensum (jf. Litteraturliste).

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Det er obligatorisk å levere utkast til bacheloroppgåva to gonger til fastsette fristar. Det første utkastet må vere på minst 500 ord og det andre på minst 2000 ord. Utkasta må ikkje vere lengre enn 5000 ord.

Godkjend aktivitet er gyldig i undervisningssemesteret.

Vurderingsformer

På emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

Rettleidd bacheloroppgåve. Bacheloroppgåva er eit sjølvstendig forskingsarbeid av avgrensa omfang. Bacheloroppgåva skal ha eit omfang på inntil 5000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna.

Munnleg eksamen over den delen av pensum som studenten ikkje har skrive bacheloroppgåve om.

Det vert sett separate karakterar på bacheloroppgåva og den munnlege eksamenen. Ved utrekning av samla karakter tel bacheloroppgåva 60 % og den munnlege eksamenen 40 %.

Målforma på bacheloroppgåva blir fastsett ved loddtrekking etter fristen for melding til eksamen. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.

Kandidatane må greie begge eksamensdelane i same semester.

Karakterskala
Karakterskala A - F.
Vurderingssemester
Vår.
Litteraturliste

Pensumet er på om lag 1000 sider av normal vanskegrad.

Litteraturlista vil vere klare innan 1. desember.

Den emneansvarlege fastset pensumet. Dersom dette overlappar i vesentleg grad med pensum som studenten har hatt før, må det leggast opp eit individuelt pensum som den emneansvarlege godkjenner.

Emneevaluering
Evaluering blir gjennomført i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem.
Hjelpemiddel til eksamen
Ingen hjelpemiddel på den skriftlege prøva.
Programansvarleg
Programstyret for nordisk
Emneansvarleg
Programstyret for nordisk
Administrativt ansvarleg
Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium
Institutt

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium