Matvarekunnskap

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Kurset gir kunnskap om råvarer og om deira bruk i hushald, i matvareproduksjon i storkjøkken og industri. Det beskriver effekten av matforedling på kjemiske, biokjemiske og ernæringsmessige eigenskapar til råvarer. Kurset gir også ein innføring i hygiene, toksikologi, mattryggleik og er innom historisk og dagens bruk av ulike konserveringsmetodar. Nyare forsking og utvikling innan matvarekunnskap og -teknologi blir også framheva, og en introduksjon til lovgiving som regulerer produksjon og marknadsføring av mat, deklarasjonar og merking av matvarer, og forvaltninga av dette lov- og regelverket vil bli gjennomgått.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar: Studenten:

  • Er kjent med matvarekunnskapen sin historie, tradisjonar, særpreg og plass i samfunnet.
  • Kjenner til forsking og er i stand til å oppdatere sin kunnskap innan de respektive fagområdane innan matvarekunnskap som dekkes i kurset.
  • Har utvikla bred kunnskap om viktige tema, teoriar, problemstillingar, prosesser, verktøy og metodar innanfor fagfeltet.
  • Kan beskrive samansetninga av næringsstoff i vanlege matvaregrupper og beskrive korleis mat blir produsert og framstilt for konsum.
  • Kan forklare og vurdere viktigheita av matproduksjon med både tradisjonell og moderne teknologi og metodar, og deira effekt på næringsinnhold og produktkvalitet.
  • Kan gi ein oversikt over lovverket i forhold til mat og matproduksjon, her under lover om deklarasjon/merking, tilsettingsstoffar og genmodifisert mat.

Ferdigheiter: Studenten:

  • Kan anvende evidensbasert kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillingar innan matvarekunnskap og ernæring og ta velgrunna val basert på resultat frå nyare forskingsresultat innan fagfeltet.
  • Kan beherske relevante vitskapelege verktøy, teknikkar og kommunikasjonsformer inkludert bruk av berekningsbaserte applikasjonar (som «Kostholdsplanleggeren», regneark og presentasjonsverktøy), vitskapeleg rapportskriving, presentasjonar og diskusjonar i klassen, og bruk av diskusjonsforum på MittUiB.
  • Kan finne, vurdere og referere til informasjon og fagstoff og presentere det på en måte som belyser utvalde tema innan matvarekunnskap og ernæring som blir presentert i dette kurset.
  • Kan reflektere over egen akademisk praksis og justere den under rettleiing.

Generell kompetanse: Studenten

  • Har innsikt i relevante akademiske og profesjonsetiske problemstillingar knytte til matproduksjon, matteknologi og mattryggleik.
  • Kan planlegge og gjennomføre prosjektarbeid over tid, alene eller som del av gruppe, og i høve til etiske krav og prinsippa.
  • Kan formidle faglege og praktiske tema innan matvarekunnskap (inkludert teoriar, prosesser, problem og løysningar), både skriftleg og munnleg, samt gjennom andre relevante kommunikasjonsformer som diskusjonsforum innlegg på MittUiB.
  • Kan utveksle meningar og erfaringar med andre med bakgrunn frå fagfeltet samt med ekspertar innan matvarekunnskap.
  • Er kjent med nytenking og innovasjonsprosessar innan matvarekunnskap, matteknologi og mattryggleik.
  • Har innsikt i felles praksis og daglege aktivitetar i utvalde matproduksjonsbedrifter i nærområdet.

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Vår
Arbeids- og undervisningsformer
  • Førelesningar, interaktiv bruk av MittUiB, innlevering (kosthaldsregistrering), gruppearbeid
  • Interaktiv (utan karakter) fleirvalsspørsmål og diskusjonar i Mitt UiB
  • Obligatorisk undervisningsaktivitet

    For å få gå opp til skriftleg avsluttande eksamen (60 % av karakteren) må følgande obligatoriske kursaktiviteter være godkjent:

    • Planlegging, gjennomføring, presentasjon og diskusjon av spesialkost. Dette inkluderer (i) praktisk arbeid (planlegging og implementering av en spesiell diett over en bestemt tidsperiode) og (ii) presentasjon og diskusjon av alle studentrapporter i spesialkostgruppe med kullet.
    • Oppmøte på bedriftsbesøk hos lokale matproduksjonsbedrifter.
    Vurderingsformer
  • skriftleg rapport/blogg(40 % av karakteren)
  • skriftleg skuleeksamen, 2.5 timar (60 % av karakteren)
  • Om du ikkje får bestått på en eller begge delar av vurderinga, må du ta om igjen den eller de delane du ikkje har bestått.

    Ved gjentak av eksamen (for å forberede resultat) kan du velje å ta opp ein eller begge vurderingsdelar i undervisingssemesteret.

    Ein kan svara på eksamen på engelsk eller på norsk

    Karakterskala
    Karakterskala A-F
    Emneevaluering
    I samband med instituttet sitt kontinuerlege arbeid for å forbetra studiet blir det jamleg organisert studentevaluering av studieopplegg og undervisning, med tilbakemelding til studentane. Evalueringsresultata vil liggje til grunn for revisjonar av studieplanar, pensum og studie-/undervisningsopplegg.
    Hjelpemiddel til eksamen
    Enkel tospråkleg ordbok som må vere kontrollerbar, dvs. at det eine språket må vere engelsk eller et skandinavisk språk
    Institutt
    Klinisk institutt 1