Matvarekunnskap
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester
- Vår
- Emnekode
- NUTR150
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk, eller engelsk ved behov.
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
Kurset gir kunnskap om råvarer og om deira bruk i hushald, i matvareproduksjon i storkjøkken og industri. Det beskriver effekten av matforedling på kjemiske, biokjemiske og ernæringsmessige eigenskapar til råvarer. Kurset gir også ein innføring i hygiene, toksikologi, mattryggleik og er innom historisk og dagens bruk av ulike konserveringsmetodar. Nyare forsking og utvikling innan matvarekunnskap og -teknologi blir også framheva, og en introduksjon til lovgiving som regulerer produksjon og marknadsføring av mat, deklarasjonar og merking av matvarer, og forvaltninga av dette lov- og regelverket vil bli gjennomgått.
Læringsutbyte
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar: Studenten:
- Er kjent med matvarekunnskapen sin historie, tradisjonar, særpreg og plass i samfunnet.
- Kjenner til forsking og er i stand til å oppdatere sin kunnskap innan de respektive fagområdane innan matvarekunnskap som dekkes i kurset.
- Har utvikla bred kunnskap om viktige tema, teoriar, problemstillingar, prosesser, verktøy og metodar innanfor fagfeltet.
- Kan beskrive samansetninga av næringsstoff i vanlege matvaregrupper og beskrive korleis mat blir produsert og framstilt for konsum.
- Kan forklare og vurdere viktigheita av matproduksjon med både tradisjonell og moderne teknologi og metodar, og deira effekt på næringsinnhold og produktkvalitet.
- Kan gi ein oversikt over lovverket i forhold til mat og matproduksjon, her under lover om deklarasjon/merking, tilsettingsstoffar og genmodifisert mat.
Ferdigheiter: Studenten:
- Kan anvende evidensbasert kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillingar innan matvarekunnskap og ernæring og ta velgrunna val basert på resultat frå nyare forskingsresultat innan fagfeltet.
- Kan beherske relevante vitskapelege verktøy, teknikkar og kommunikasjonsformer inkludert bruk av berekningsbaserte applikasjonar (som «Kostholdsplanleggeren», regneark og presentasjonsverktøy), vitskapeleg rapportskriving, presentasjonar og diskusjonar i klassen, og bruk av diskusjonsforum på MittUiB.
- Kan finne, vurdere og referere til informasjon og fagstoff og presentere det på en måte som belyser utvalde tema innan matvarekunnskap og ernæring som blir presentert i dette kurset.
- Kan reflektere over egen akademisk praksis og justere den under rettleiing.
Generell kompetanse: Studenten
- Har innsikt i relevante akademiske og profesjonsetiske problemstillingar knytte til matproduksjon, matteknologi og mattryggleik.
- Kan planlegge og gjennomføre prosjektarbeid over tid, alene eller som del av gruppe, og i høve til etiske krav og prinsippa.
- Kan formidle faglege og praktiske tema innan matvarekunnskap (inkludert teoriar, prosesser, problem og løysningar), både skriftleg og munnleg, samt gjennom andre relevante kommunikasjonsformer som diskusjonsforum innlegg på MittUiB.
- Kan utveksle meningar og erfaringar med andre med bakgrunn frå fagfeltet samt med ekspertar innan matvarekunnskap.
- Er kjent med nytenking og innovasjonsprosessar innan matvarekunnskap, matteknologi og mattryggleik.
- Har innsikt i felles praksis og daglege aktivitetar i utvalde matproduksjonsbedrifter i nærområdet.
Studienivå (studiesyklus)
Bachelor
Undervisningssemester
Vår
Arbeids- og undervisningsformer
Obligatorisk undervisningsaktivitet
For å få gå opp til skriftleg avsluttande eksamen (60 % av karakteren) må følgande obligatoriske kursaktiviteter være godkjent:
- Planlegging, gjennomføring, presentasjon og diskusjon av spesialkost. Dette inkluderer (i) praktisk arbeid (planlegging og implementering av en spesiell diett over en bestemt tidsperiode) og (ii) presentasjon og diskusjon av alle studentrapporter i spesialkostgruppe med kullet.
- Oppmøte på bedriftsbesøk hos lokale matproduksjonsbedrifter.
Vurderingsformer
Om du ikkje får bestått på en eller begge delar av vurderinga, må du ta om igjen den eller de delane du ikkje har bestått.
Ved gjentak av eksamen (for å forberede resultat) kan du velje å ta opp ein eller begge vurderingsdelar i undervisingssemesteret.
Ein kan svara på eksamen på engelsk eller på norsk
Karakterskala
Karakterskala A-F
Emneevaluering
I samband med instituttet sitt kontinuerlege arbeid for å forbetra studiet blir det jamleg organisert studentevaluering av studieopplegg og undervisning, med tilbakemelding til studentane. Evalueringsresultata vil liggje til grunn for revisjonar av studieplanar, pensum og studie-/undervisningsopplegg.
Hjelpemiddel til eksamen
Enkel tospråkleg ordbok som må vere kontrollerbar, dvs. at det eine språket må vere engelsk eller et skandinavisk språk
Institutt
Klinisk institutt 1