Masteroppgåve i prosessteknologi

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Mål:

Emnet har som mål å gje studenten teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter innan eit spesialisert område i energi- og prosessteknologi. Kandidaten skal få ein god innføring i vitskaplege arbeidsmåter, trening i å evaluere vitskapleg litteratur, og erfaring i å formidle egne resultat og teorier både munleg og skriftleg. Gjennom fagleg fordjupning skal studenten tilegne seg spisskompetanse, utvikle kritisk og vitskapelig tenking og være i stand til å gjennomføre ei forskningsbasert masteroppgåve innen forskningsfeltet.

 

Innhald:

Masteroppgåven skal være et selvstendig arbeid, utforma i ein dialog mellom rettleiar og kandidaten, hvor kandidaten selv har ansvaret for progresjonen i arbeidet. Forskningsfeltet som ein kan velje masteroppgåve innan, spenner over fleire område innan energi- og prosessteknologi, som til dømes separasjon, sikkerheitsteknologi og fleirfase. Teoretiske og praktiske fordjupingsemne blir valt etter tema på masteroppgåva. Studiet gir deg solid kompetanse i realfag og grunnlag til å bidra til i utviklingen av fagområda prosessteknologi.

Læringsutbyte

Kandidaten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

 

Kunnskap

Kandidaten

  • syner gode kunnskapar innan prosessteknologi generelt, og avansert kunnskap i eit avgrensa området knytt til mastergradsprosjektet
  • kan analysere komplekse problemer som finnes i prosessindustrien i dag
  • har kunnskap om eksperimentelt utstyr, måleinstrument og berekning av måleusikkerheit

 

Ferdigheiter

Studenten

  • kan utføre eit sjølvstendig, avgrensa forskingsprosjekt under rettleiing, men med stor grad av sjølvstende og eige initiativ, og i tråd med forskingsetiske normer
  • kan handtere og presentere vitskaplege data, drøfte presisjon og nøyaktigheit og bruke programmeringsverktøy for å analysere og behandle data
  • kan analysere, tolke og drøfte eigne resultat på ein fagleg god og kritisk måte, og i lys av data og teoriar innan sitt fagområde
  • kan orientere seg i fagmiljøet og hente inn, analysere og bruke nødvendige kunnskapar og verktøy som trengs for å utføre eit forskingsprosjekt
  • kan analysere problemstillingar i sikkerheitsteknologi og drøfte måtar å utforske desse på ved hjelp av teori og eksperimentelle metodar
  • kan modellere og analysere grunnleggende prosesser som skjer i prosessapparatur og naturen
  • kan finne sammenheng og anvende kunnskaper fra matematikk, fysikk og kjemiteknikk

 

 

Generell kompetanse: 

Studenten

  • kan analysere vitskaplege problemstillingar generelt og kunne delta i diskusjon om innfallsvinklar og måtar å løyse problem på
  • kan gi ei god skriftleg og munnleg framstilling av vitskaplege tema og forskingsresultat
  • kan kommunisere om faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innan prosessteknologi, både med spesialistar og til allmennheita
  • kan reflektere over sentrale vitskaplege problemstillingar i eige og andre sitt arbeid
  • demonstrerer forståing og respekt for vitskapelege verdiar som openheit, presisjon og pålitelegheit

Studiepoeng, omfang

60 studiepoeng

Undervisningssemester

Haust og vår.

Undervisningsstad

Bergen
Krav til forkunnskapar
Opptak til masterprogrammet i Energi- og prosessteknologi ved Institutt for fysikk og teknologi ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet.
Krav til studierett
For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til eit masterprogram i energi- og prosessteknologi ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller eventuelle opptakskrav.
Vurderingsformer
Etter at masteroppgåva er innlevert og godkjent, avsluttes studiet med ein munnleg mastergradseksamen. Denne eksamen består av ein offentleg presentasjon på rundt 30 minutter der studenten sjølv gir ei oversikt over oppgåva. Sensor og rettleia skal være tilstades ved den offentlege presentasjonen. Deretter følgjer ein munnleg eksaminasjon/samtale med sensor og rettleiar om oppgåva. Før presentasjonen skal det være sett ein karakter på oppgåva. Presentasjonen kan saman med den påfølgjande munnlege eksaminasjonen/samtalen vere justerande på den endelege karakteren på oppgåva. Det er den endelege karakteren som vert gjort kjent for kandidaten ogsom kjem på karakterutskriftet.
Karakterskala
Ved sensur av emnet vert karakterskalen A-F nytta.
Vurderingssemester
Det er ordinær eksamen kvart semester
Emneevaluering
 Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.