Fordjupingskurs i kultur og psykopatologi; mental helse i eit krysskulturelt perspektiv

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Biomedisin er, som alle lækjesystem, eit kulturelt produkt som har oppstått i vestlege industriland. Likevel har medisinsk praksis vist mindre interesse for kulturelle og sosiale faktorar og biomedisinske oppfatningar av helse og helsepraksis vert ofte overført frå ein del av verda til ein annan som absolutte sanningar. Til trass for gode resultat, har dei av og til vist seg å vere ineffektive og til og med skadelege for mottaksgruppa. Sentralt i dette problemet er biomedisin si manglande evne til å ta høgde for kulturell innverknad på menneske sine haldningar, tru, oppfatning av sjukdom, sjukdomsetiologi og oppsøking av helsevesen. I tillegg, medan visse helseproblem (t.d. sjukdomar med kulturelle vilkår) er vanskelege å forstå ved å bruke vestlege biomedisinske modellar, kan dei vere godt forståelege innan dei kulturelle samfunna dei opptrer i. Kjernen i kurset er å undersøke mentale sjukdomar, deira uttrykk, diagnose og behandling i ulike kulturelle samfunn.

Følgjande tema vil verte diskutert i førelesingane:

- Kultur og mental sjukdom: omgrep, problem, modellar og teoriar

- Klassifisering/gruppering av sinnslidingar i diagnosemanualar: kultur og metodologi

- Analyse av nokre vanlege mentale sjukdomar (angst, humør, somatoforme lidingar og schizofreni) frå eit kulturelt perspektiv

- Sjukdomar med kulturelle vilkår, kulturelle valideringar og deira moglege lenkar til sinnslidingar i klassifiseringsmanualar

- Kulturoverføring, multikulturisme og mental helse

- Krysskulturell og multikulturell psykoterapi: hjelp-oppsøkande åtferd, behandling og prognose

Læringsutbyte

Etter fullført kurs skal studentane kunne

- skildre og identifisere rolla til kulturelle variablar i etiologien til sinnslidingar

- forklare korleis kulturelle variablar verkar saman med biologiske, psykologiske og miljø-variablar for å påverke psykopatologi

- vurdere kulturelle variasjonar i kva som reiknes som normalt og unormalt

- kritisk evaluere kulturelle variasjonar i klassifiseringa og diagnose av psykopatologi

- skildre og bestemme kulturelle variasjonar i utrykk, retning og utfall av psykopatologi

- vurdere korleis kulturell endring kan påverke utfallet av tilpassing

Studiepoeng, omfang

3 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

.

Undervisningssemester

Vår

Undervisningsstad

.
Krav til forkunnskapar
Emnet er ein del av profesjonsstudiet i psykologi
Tilrådde forkunnskapar
.
Studiepoengsreduksjon
.
Krav til studierett
.
Arbeids- og undervisningsformer
.
Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning

Kurset vil innehalde førelesingar og gruppediskusjonar. I tillegg vil studentane måtte studere og reflektere over sinnlidingar i deira eige samfunn, og diskutere med og intervjue menneske frå andre kulturar om korleis psykiske sjukdomar er definert, identifisert og behandla i deira spesifikke samfunn.

Etter kvar undervisningsdag vert studentane gjevne heimeoppgåver. Desse vil krevje 3-5 timar lesing og innlevering av eit skriftleg essay på omtrent 500 ord. Dette leverast dagen etter kl 12, og seinast ved slutten av førelesingsperioden. I den andre kursuka vil studentane gjere sitt sjølvstudium, kor studentane definerer eit studieområde, og skriv eit samandrag på omtrent 2500 ord av 5 artiklar.

Obligatorisk undervisningsaktivitet
.
Vurderingsformer
.
Karakterskala
Karakterskalaen A-F vert nytta.
Vurderingssemester
.
Litteraturliste
.
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med Det psykologiske fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering. Evaluering skal skje minimum kvart 3. semester.
Hjelpemiddel til eksamen
.
Programansvarleg
.
Emneansvarleg
.
Administrativt ansvarleg
.
Institutt
Institutt for samfunnspsykologi