Pandemier: Kva veit vi? Kva kan vi gjere?

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Mål: Emnet VIT217 skal formidle forståing for eit aktuelt og samansett samfunnsspørsmål i vår tid med potensielt store konsekvensar for individ, liv, miljø og samfunn.

Formålet med studie er å gje studentane moglegheit til å:

  • øve opp evna til kritisk refleksjon om forholdet mellom ulike kunnskapsformer, verdiar, faglege perspektiv og akademiske kulturar
  • utvikle eit breitt repertoar av intellektuelle ferdigheiter og kompetansar til å engasjere seg i forskingsbasert, tverrfagleg diskusjon om sentrale samfunnsspørsmål (her: pandemier)
  • bli medviten om og vidareutvikle sin akademiske personlegdom
  • reflektere over eige fag, både i møte med andre faglege perspektiv og eit sentralt samfunnspørsmål (danning)

Innhald: Studiet tar opp tema som:

  • Det komplekse samspelet mellom menneske og mikrobar
  • Grunnleggande epidemiologiske omgrep og modellar i et historisk og kritisk lys
  • Det komplekse samspelet mellom dyre- og menneskehelse, menneskeleeg sivilisasjon og øydelegging av miljø
  • Forholdet mellom system og historie
  • Pandemiberedskap, med vekt på førebuing, usikkerhet, og fåkunne
  • Unntakstilstand og rettstaten
  • Integrasjon av innsikter på tvers av fag og faglege kulturar
  • Danning i møte med store samfunnsutfordringar
  • Universitetets kritiske samfunnsfunksjon under pandemier

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan gjere greie for og kritisk diskutere sentrale omgrep, diskusjonar og forskings- og samfunnsspørsmål i samband med ein overordna, fagovergripande tematikk og eit komplekst samfunnsspørsmål (her: pandemier)
  • kan gjere greie for og kritisk diskutere eigenarten til ulike fag og forskingsfelt sine perspektiv på ein overordna og fagovergripande tematikk, medrekna ulike faglege perspektiv sine føresetnader, grenser og arbeids- og forståingsformer og samfunnspåverknad
  • kan gjere greie for og samanlikne sitt eige faglege perspektiv sine føresetnader, grenser og arbeids- og forståingsformer med andre fag og forskingsfelt, og kritisk diskutere eige fag sitt bidrag til kunnskap om den overordna tematikken

Ferdigheter

Studenten

  • kan utvikle skriftleg ei sjølvstendig forståing av ei kompleks samfunnsutfordring med utgangspunkt i tverrfaglege innsikter og litteratur
  • nytte integrerande omgrep på tvers av akademiske disiplinar og -kulturar på ein presis, kritisk og reflektert måte
  • kan gjere greie for korleis eigen tenkemåte kring eit temarelevant samfunnsspørsmål har utvikla seg, og vise dette i refleksjon over eiga læring i sluttrapporten.

Generell kompetanse

Studenten

  • har eit reflektert forhold til kunnskap, og er i stand til å problematisere tverrfagleg og disiplinbasert arbeid som rettar seg mot komplekse samfunnsspørsmål
  • kan kommunisere på tvers av faglege skiljeliner og akademiske kulturar, medrekna å skrive i eit allment tilgjengeleg, balansert og godt argumentert akademisk språk som er forståeleg for det opplyste offentlege folket ved universitetet
  • kan endre tenkinga si på bakgrunn av nye perspektiv og kunnskapar
  • kan sjå utsida av tenkinga si, her også andre faglege perspektiv så vel som perspektiv som har utgangspunkt utanfor vitskapen (til dømes politiske avgjerder, samfunnsdebatt, livssyn, verdispørsmål med meir)

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningsemnet er delt inn i fleire tematikkar (4-5 stk.), der studenten jobbar med bestemte problemstillingar og faglege perspektiv på den overordna tematikken.

Kvar tematikk inneheld

  • førebuande arbeid til forelesing, gruppearbeid og seminar (lesing, refleksjonsoppgåver med digitale læremidler, el.)
  • forelesing (foredrag eller tverrfagleg samtale mellom forskarar og studentøvingar)
  • gruppediskusjonar i tverrfagleg samansette grupper i samband med forelesing
  • seminar (fordjuping i tekstar, studentøvingar med fokus på refleksjon, tverrfagleg integrasjon, kritisk tenking, samt å utvikle eigen tenking kring temaet

Det vil også haldast eksamensseminar der studentene les og vurderer kvarandre sine utkast til sluttrapport, samt innlevering av utkast til eksamensoppgåve til faglærar med vurdering og tilbakemelding undervegs

Studiepoeng, omfang

5

Studienivå (studiesyklus)

200-nivå

Undervisningssemester

Haust eller vår
Krav til forkunnskapar
Ingen
Tilrådde forkunnskapar
Examen philosophicum og påbegynt bachelor-grad
Studiepoengsreduksjon
Ingen
Krav til studierett
Emnet er åpent for studenter ved Universitetet i Bergen. Opptakskravet er minimum 30 SP som er avlagt/innpasset ved UiB.
Arbeids- og undervisningsformer

Undervisingstid og arbeidsomfang: Undervisinga går over seg ca. 6-8 veker. Forelesingane er på ettermiddag/kveldstid for å ikkje kollidere med anna undervising. Seminara er lagt på dagtid, og studentane kan velje mellom fleire tidspunkt.

Undervisinga er samansett av ca. 25 undervisingstimar fordelt på forelesingar, gruppediskusjonar og seminar

Eksamensoppgåva skal leverast 1-2 veker etter siste undervisingstime.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Det er obligatorisk oppmøte til seminarene (minimum 80%).

Obligatoriske aktiviteter er gyldige 1 semester etter undervisningssemesteret.

Vurderingsformer
Sluttrapport (3000-4000 ord inkl. referanser) med utgreiing og kritisk diskusjon av et tema-relevant samfunnsspørsmål. Nærare informasjon om krav til og utforming av det skriftlige arbeidet vil bli publisert på MittUiB.
Karakterskala
Bestått / Ikkje bestått
Vurderingssemester
Haust / Vår
Litteraturliste
Litteraturlista vil publiserast innan 1. juni / 1. desember.
Emneevaluering
Undervisningen blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.
Programansvarleg
Senter for vitskapsteori
Emneansvarleg
Senter for vitskapsteori
Administrativt ansvarleg
Senter for vitskapsteori