Mennesket: Natur og kultur (VIT210)
Hva er et menneske? Det er få andre debatter som har skapt – og fortsetter å skape – så store kontroverser som menneskets debatt om seg selv.
Hovedinnhold
– Hjernen er mennesket
– Mennesket er ikke annet enn en biokjemisk algoritme og menneskets mening med livet er å skape et altovergripende databehandlingssystem og la seg integrere i det
– Til tross for verdenskriger og pandemier, har den menneskelige befolkningen vokst fra 1 milliard i 1800 til nesten 8 milliarder i 2020. Denne typen eksponentiell kurve er velkjent for enhver onkolog [kreftspesialist]
– Mennesket er ikke bare problemet, men også løsningen på klimaproblemet
[...]
Sitatene ovenfor er ført i pennen av nevrologer, intellektuelle hjerneforskere, filmskapere og markedsavdelinger. De utgjør et lite og begrenset utvalg av perspektiver på mennesket og menneskets forhold til naturen og spenner fra det vitenskapelige og filosoferende til det aktivistiske og opinionsdannende. De er like fullt tidstypiske og angir noen sentrale tendenser i forhold til hvordan mennesket forstås og diskuteres i dag – innen akademia, teknologi, politikk, media og forretningsliv. Hvorfor kommer spørsmålet om mennesket opp i dag? Hva og hvordan kan vi lære av andre perspektiver som forstår mennesket på andre måter enn oss selv? Finnes det et endelig svar på spørsmålet om mennesket?
Menneskets påvirkning på Jordens atmosfære, geologi og biologi er av en slik størrelsesorden at enkelte forskere har tatt til orde for at vi lever i en ‘antroposcene’ geologisk epoke. På den ene siden har mennesket lykkes med å omforme, temme og utnytte sine omgivelser og skapt moderne samfunn med formål om å frigjøre mennesket fra de negative sidene ved sine livsbetingelser (e.g., sykdom, farer og sult). På den andre siden har dette prosjektet drevet fram en samfunnsutvikling som truer livsmangfoldet og klimaet på Jorden, og som verken synes å være bærekraftig på kort eller lang sikt.
På vårens dannelsesemne vil vi utforske noen av de toneangivende perspektivene på mennesket og menneskets forhold til naturen. Vi vil diskutere premissene for og implikasjonene av kunstig intelligens, hjernevitenskap og presisjonsmedisin på vår evne til å få se det menneskelige. Vi vil utforske hvordan vitenskap og teknologi bidrar til å endre menneskets livsbetingelser og forhold til naturen og legger grunnleggende premisser for samfunnsutviklingen, rettstat, etikk og menneskets selvforståelse. Vi vil utforske andre faglige perspektiver på mennesket – perspektiver som av ulike grunner ikke lenger er, eller kanskje aldri har vært, toneangivende, men som kanskje nettopp derfor vil kunne hjelpe oss til å utvikle et mer helhetlig og fokusert bilde av menneskets posisjon og situasjon i vår tid.
Sentrale spørsmål i forskning og samfunn (‘dannelsesemner’) tilbys av Senter for vitenskapsteori. Ved vårens emne vil vi samarbeide med NTNU for å gi et bredt spekter av faglige tilnærminger til spørsmålet om mennesket i vår tid. Den overordnede faglige tilnærmingen til emnet er vitenskapsteoretisk, hvilket betoner en erkjennelsesinteresse rettet mot grunnlagsspørsmål i vitenskapen, integrering av innsikter på tvers av disiplinære perspektiver og ‘de to kulturer’ og spørsmål knyttet til den gjensidige dynamikken mellom vitenskap, teknologi, natur, normer, etikk, og politikk.
