Nytten av dyreforsøk

Arbeidet ved Dyreavdelingen er todelt. For det første sørger vi for at alle lover og regler blir etterfulgt, og sørger for at dyrene har det så godt som overhode mulig. Alle som arbeider ved Dyreavdelingen er også glad i dyr, og har denne jobben nettopp fordi vi ønsker å ha en meningsfull jobb og bidra til å gjøre oppholdet så godt som mulig for dyrene.
Den andre siden av saken er selve forskningen. Ved at vi gjør en god jobb, bidrar det også til at forskeren kan få ut pålitelige forskningsresultater. Et stresset dyr eller et dyr som lider, vil ikke kunne levere etterprøvbare resultater.

Men hvorfor er det nødvendig å ha dyreforsøk i det hele tatt?

Bruk av dyr i kreftforskning
Før døde 100% av barn med leukemi. Nå overlever ca. 60-70% av barna. Dette er forsket frem ved hjelp av dyreforsøk.
Ved UiB drives det kreftforskning med rotter. Man har utviklet metoder for å varme opp svulster som gjør at strålebehandling eller cellegift er blitt mer effektiv. Denne metoden har vist seg svært effektiv, og mange pasienter er helbredet etter behandling med disse metodene. Stadig flere behandlingsmetoder blir mulig, og kan bare bli mulig på grunn av dyreforsøk.

Her kan du lese mer om fremskritt innen kreftforskning

Bruk av dyr i biologiforskning
Samspillet mellom dyr og miljø er avgjørende for å forstå miljøet og for hvordan balansen i naturen opprettholdes. Gnagersykluser, rovfugl- og lemenår er viktig for å holde oppe balansen mellom planter og dyr, og mellom bytte- og rovdyr. Gnagerforskningen har vist at planter spiller en rolle i regulering av gnagerbestanden.

Ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet har det vært gjort forsøk med lemen. Disse forsøkene har gitt viktig opplysninger om økologiske sykluser og reguleringen i naturen. Slik er vi i stand til å forklare en del av de fenomenene som oppstår i naturen og får innblikk i forstyrrelser i balansen og hvilke konsekvenser dette kan føre til.

Bruk av dyr til forsøk som kommer andre dyr til gode 
Ved Universitetet drives det grunnforskning på laksens fysiologi, og klinisk forskning på en rekke laksesykdommer, bl.a. ILA virus og furunkulose. Kunnskap om laksens fysiologi gir oss forståelse av fisk som levende vesen og gir oss viten om hvordan vi skal kunne holde laks som husdyr med minst mulig stress og ubehag.
Sykdomsforskningen har ledet til gode vaksiner som er tatt i bruk i oppdrettsnæringen.

Forskning der forsøk med dyr er senere relatert til tilstander hos menneske
Tidlig i 60 - årene oppdaget forskerne virus som var i stand til å «hoppe» inn og ut av cellenes arvestoff. De ga disse viruspartiklene navnet «Retrovirus». Viruset ga immunsvikt og blodkreft som sykdomsbilde. Forskningen den gang må betraktes som grunnforskning og kunne ikke knyttes til en kjent tilstand hos mennesker.
Tidlig i 70 - årene oppdaget man retrovirus på storfe. Sykdomsbildet lignet på den man så hos mus, og forskerne forklarte sykdommen som Bovintleukose eller leukemi. Denne forskningen resulterte i en diagnosetestsystem, og en vaksine.
Etter Bovintleukose kom Katteleukemi eller Felin Immunedeficient Virus (FIV). Forsøk på mus og storfe med utviklingen av en diagnosetest og vaksine førte til tilsvarende systemer hos katt. Dette gjorde at det ble utviklet en vaksine som mange huskatter nå drar nytte av.
Ingen forskere visste om en tilsvarende virus hos mennesker. Hvis man den gangen hadde spurt om hva deres forsøk skulle brukes til, hadde man fått ulike svar. Men enda viktigere er at kravet om at forskningen skulle ha relevans for mennesketilstander ville ha satt en effektiv stopper for forsøk som i ettertid har vist seg å være avgjørende for forskningen på AIDS eller HIV viruset.
AIDS hos mennesker er en Retrovirus. P.g.a. et solid grunnlag basert på mus, storfe og katt hadde man både basalkunnskap om HIV virus og et effektive diagnosesystem. Dette er viktig kunnskap som kan bidra til å utvikle en behandling, og på lengre sikt en vaksine.

Smitteforsøk med dyr
Det er ca. 5 mrd mennesker i verden i dag. Ca. en tredjedel av verdens befolkning bærer tuberkulose som en latent eller sovende sykdom. Under vanlige forhold, holdes denne sykdommen i sjakk av vaksiner og god hygiene, men på verdensbasis er i dag er likevel ca. 10% bærere av smittefarlig tuberkulose. I kjølvannet av AIDS - epidemien og økende fattigdom er tallet sterkt stigende.
De nye tilfellene av tuberkulose er ofte vanskelig å behandle. Tuberkulosen er blitt mer og mer resistent overfor antibiotika. En utløsende sykdom som f.eks AIDS, fører til at de som er smittet også blir meget smittefarlige overfor omgivelsene. 
Moderne mennesker reiser langt. I løpet av kort tid kan et menneske med tuberkulose smitte mange andre før man har oppdaget og diagnostisert sykdommen. 
De gamle vaksinesystemene har vist seg lite effektiv ovenfor denne epidemien. Det trengs ny kunnskap om hvordan tuberkulosen kan skjule seg, og hvorfor den plutselig blusser opp hos noen individer.
Ved UiB har man ved Senter for Internasjonal Helse startet et forskningsprosjekt som benytter spesielle mus som lett lar seg smitte, men som ikke utvikler sykdom.  Disse forsøkene med mus er en viktig del av forskningen som tar sikte på å avdekke hvorfor kroppen er i stand til å skjule smitte. Samtidig gir forsøkene ny kunnskap som på kan føre til utviklingen av nye og effektive vaksiner mot denne formen for tuberkulose.
Ved senteret arbeider forskere fra flere land, som Etiopia, Pakistan, Thailand. De har førstehånds erfaring med sykdommen og ser at deres innsats kan føre til et bedre liv for mange millioner landsmenn. 

Bruk av dyr til sykdoms-diagnostikk
En rekke diagnostiske tester på blod- eller vevsprøver fra pasienter benytter produkter fra dyr. En blodprøve sendes fra legen til et av testlaboratorier ved sykehuset. Her vil prøven bli analysert ved hjelp av mange tester. Blant disse er det tester som gjør bruk av f.eks. kaninblodlegemer, blodserum fra mus, eller vev fra mus eller kaniner.
Spesielle teststoffer - polyklonale eller monoklonale antistoffer produseres hos kanin eller mus og brukes til diagnose av en rekke sykdomstilstander hos mennesker og dyr. Blant de sykdommer som testes, kan nevnes leddgikt, AIDS m.m.

Bruk av dyr i stressforskning
For det moderne mennesket verden over er stress er daglig faktum. F.eks. krigsofre, flyktninger og fattige opplever stress som fører til økt risiko for bl.a. infeksjoner. Stressymptomer kan vi også se hos mennesker som er utsatt for store kroppslige skader. Magesår er et vanlig funn hos pasienter er med store brannskader.
Stressforskning har som mål å gi oss en forståelse av hvorfor noen individer mer enn andre utvikler både psykiske og kroppslige skader etter belastende livshendelser. Stressmagesår, post-traumatic stress syndrom og depresjoner er typiske eksempler på dette.
Hva er årsaken til at stress øker risikoen for en bestemt sykdom? Kan vi finne fram til individer som bør beskyttes spesielt mot bestemt typer av psykiske påkjenninger? Hvilke psykologiske faktorer er viktige? Hvordan kan man redusere eller reversere stresspåvirkningen? Hvilke hjerne- og hormonmekanismer skaper slike reaksjoner?
Nye områder inkluderer sammenheng mellom psykisk belastning og kreftutvikling. De samme spørsmålene er like viktig for dyr såvel som mennesker.
Ved UiB drives det forskning på effekter av psykisk stress slik som utvikling av kreft, stressmagesår og på atferd som ligner depresjon. Formålet med dette er å forstå de psykologiske og fysiologiske mekanismene slik at vi kan forebygge stressreaksjoner.

Bruk av dyr til immunsystem-forskning
En rekke sykdommer er knyttet til svikt i immunapparatet. Kroppen kan enten miste evnen til å reagere, overreagere eller den går til angrep på seg selv. Dette er såkalte autoimmunsykdommer. Ved Universitetet er det flere forskningsgrupper som arbeider med slike problemstillinger.
Vi forsker f.eks. på Sjøgrens syndrom. Det er en sykdom der kroppens kjertler blir angrepet og som gir inntørket munnhule og tårekanaler eller også fører til leddgikt. Ved å bruke mus som får denne sykdommen gjennom arv, kan vi studere utviklingen av sykdommen på et tidlig stadium. Dette skaffer oss verdifull informasjon som på sikt vil bidra til å utvikle en mer effektiv behandling.
Det er teorier om at Multippel Sklerose kan være et autoimmun sykdom, på samme måte som leddgikt. Begge disse tilstandene studeres ved Universitetet.