Erstatning etter vaksineskade

De første erstatningskravene etter skader på grunn av koronavaksinen er allerede meldt inn til den statlige erstatningsordningen som gjelder for anbefalte vaksiner.

Erstatningsansvaret reguleres av pasientskadeloven og alminnelige erstatningsregler. Rettskildematerialet som gir bidrag til å forstå lovverket er relativt begrenset.

Ansvaret reguleres av to bestemmelser i pasientskadeloven, som reiser vanskelige rettsspørsmål, særlig knyttet til bevis og årsakssammenheng. Etter pasientskadeloven § 2 første ledd bokstav d) har pasienter som har lidt tap på grunn av pasientskade, krav på erstatning når skaden "skyldes" vaksinasjon. Pasientskadeloven § 3 andre ledd inneholder videre en særskilt bevisbyrderegel for skader som skyldes anbefalte og påbudte vaksinasjoner. Bestemmelsen pålegger erstatningsplikt "med mindre det er andre mer sannsynlige årsaker til skaden". 

Skadelidte har bevisbyrden for at han/hun har tatt en vaksine som kan forårsake skaden, før bevisbyrden flyttes over på staten. Beviskravet er lavt. 

Statens beviskrav er sannsynlighetsovervekt. Det kreves at det "mest sannsynlig ikke er tilfelle slik de faktiske forhold ligger an" at vaksinen er årsak, uten at det kreves at man konkret påviser en alternativ årsak.

Advokat Tor Teige har lang erfaring fra pasientskadesaker, og jobber til daglig i rettssaksavdelingen i Helseklage. Han vil presentere en rekke tema som aktualiseres i flere pågående rettssaker, herunder en ikke rettskraftig dom fra Borgarting Lagmannsrett, LB-2019-137005, der staten ble frifunnet. 

Tema som vil bli belyst er: 

• Hvorfor har vi et lavt beviskrav for årsaksevne –  hva er den legislative begrunnelsen ? 
• Hvilken beskrivelse av årsaksvurderingen er «mest pedagogisk» (betingelseslæren eller realiseringslæren) og hvorfor? 
  • Gjelder det en «egen årsakslære» i vaksinesakene? 
• Hva ligger i kravet om at det «kan» være praktisk mulighet for realisering
  • Betydning av statistikk/epidemiologi
  • Hvilken betydning har kunnskap om den aktuelle sykdommens patogenese (sykdomsmekanisme) og etiologi (årsaksmekanisme) for årsaksvurderingen
  • Hvordan vurdere dette når patogenese og etiologi er ukjent?
• Gjelder det lave beviskravet andre tvistetema/bevistema enn årsaksspørsmålet?
• Vesentlighetskriteriet i betingelseslæren - særlig for multifaktoriale symptomdiagnoser (for eksempel ME)
• Betydningen av statistisk risiko/assosiasjon og epidemiologiske data når sannsynligheten for andre årsaker skal vurderes.