Hjem
GAMUT – Griegakademiets senter for musikkterapiforskning
Nyhetssak om musikkterapiens utvikling i eldrehelsefeltet

Leter etter nye veier for eldreomsorgen

Hvordan tas musikkterapien i bruk ute i kommunene? Hvordan blir musikkterapeuter og deres kunnskap en del av den daglige driften, og hva foregår av aktuelt utviklingsarbeid? Dette blir noen av spørsmålene under POLYFON-konferansen 10. november. For å kunne gi en forsmak, har vi besøkt kommunene Bergen og Øygarden, samt NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus.

Hovedinnhold

Byrådens visjoner for musikk, helse og musikkterapi

Psykolog Anna Helle-Valle leder en av plenumssesjonene ved årets POLYFON-konferanse, der temaet er «Veier til ny praksis: Musikkterapi og implementering». Psykologen fra Etat for sykehjem i Bergen kommune skal her ha sin egen byrådsleder på scenen for å samtale om bruk av musikkterapi.

I korte trekk handler implementering om å sette kunnskap, verdier og ideer ut i praksis eller – sagt på en annen måte: «ta det man vet i bruk». I løpet av konferansen skal temaet settes under lupen på ulike måter. For eksempel; hvordan blir nye stillinger, tilbud og tjenester til? «Ny praksis» kan også handle om å gjøre ting på nye måter, som bl.a. er det Helle-Valle jobber med i Bergen kommune.

I plenumssesjon «Samspill for en god alderdom» samtaler Helle-Valle med Bergens byråd for helse og omsorg, Beate Husa. «Byråden er invitert til en samtale om status og visjoner for musikk, helse og musikkterapi for Bergens eldre innbyggere. Hun vil måtte svare på dette: Hvordan kan musikkterapi bidra til en god alderdom? Hvordan rigger kommunen for gode samspillsmuligheter for eldre? Hvordan spiller kommunen ansatte i eldreomsorgen gode?», sier Helle-Valle.

Konferansedeltakerne bør også forberede seg til plenumssesjonen, da det blir mulighet for å stille spørsmål til byens øverste helsepolitiker.

Dialogen innledes med et utdrag fra den prisvinnende operaen Rosettas Stone, som handler om hvordan Alzheimers sykdom utfordrer og endrer vår relasjon til oss selv og andre. Komponisten Jostein Stalheim, tilsatt ved Høgskulen på Vestlandet, står bak dette spennende konferanseinnslaget. 

Hva er Bergen kommunes utfordringer og muligheter innen eldrehelse?

Bergen kommune har på lik linje med de fleste andre store kommuner i Norge en stor utfordring med omsorgen for byens eldre befolkning. Hva tenker psykolog Anna Helle-Valle om mulighetene framover: 

Hvordan ha nok ressurser i form av nok ansatte med rett kunnskap til å ta seg av din gamle mor og far? 

«Vi har dårlig tid og det må tenkes nytt. Musikkterapifeltet har vært tidlig ute med å koble helse og kultur, og nå må vi se på hvordan vi kan følge dette helt fra når folk er friske til den dag de trenger heldøgnsomsorg», sier Helle-Valle, som også er faglig ansvarlig for eldrefeltet i POLYFON-nettverket. Hun legger til: 
«Det foregår spennende forskning på bruk av musikk og musikkterapi for hjemmeboende og deres pårørende. På sykehjemmene viser musikkterapeutene oss hvordan faglig bruk av musikk bedrer helsen og trivselen til beboere, og slik får det også ringvirkninger for arbeidsmiljøet til de ansatte. Vi har god kunnskap om at musikkterapi og tilrettelegging av deltakelse i kunst- og kulturaktiviteter er bra. Utfordringen nå er å få nok musikkterapeuter inn i tjenestene til at vi kan hjelpe de som trenger det, og å utvide og forsterke kunst- og kulturfeltet slik at folk kan ha det godt så lenge de bor hjemme».

Men hva er det med kultur og musikkterapi spesielt som kan gi løft for et sprengt velferdssystem? 

«God bruk av musikk kan gi nye muligheter til deltakelse, det skaper kontakt, trøster, demper angst og uro, og gjør oss mindre deprimerte». 

Både gjennom sin rolle som fagansvarlig i POLYFON, som psykolog i etat for sykehjem og som sosial entreprenør er Helle-Valle opptatt av å skape gode betingelser for eldre:  

«Vi har ingen tid å miste – vi må alle jobbe utenfor våre etablerte rammer for å komme denne ressurskrisen i møte, for personer med demens trenger ikke bare helsehjelp, men bærekraftig hjelp. Bærekraft er det å bruke musikk, dans og fysisk fostring inn i forebygging og inn i daglig liv til alle. Det gir kvalitet i tjenesten. Men det må gis rett hjelp».

Helle-Valle forteller om implementeringsprosessen i Bergen: «Kommunen er i gang med å sette bruk av musikk i system, slik at den blir personsentrert, altså tar utgangspunkt i beboerens livshistorie, preferanser og verdier. Slik kobles musikk inn som en del av pleien. Samtidig ser vi at vi ikke er gode nok på dette, og at god musikkbruk ofte blir avhengig av enkeltpersoner som brenner for dette. Musikk og kulturdeltakelse forsterker opplevelsen av hvem vi er og plasserer oss i et fellesskap. Dette er spesielt viktig for personer med demenssykdom, og vi må ta dette på alvor i våre tjenester».

Hva med ressursbehovet i Bergen kommune? 

«Vi har over 30 leger i kommunens eldreomsorg, men kun tre musikkterapeuter og tre psykologer. Vi trenger minst ti musikkterapeuter for å kunne si at vi har et reelt og rettferdig ikke-medisinsk omsorgstilbud til beboere på sykehjem», avslutter Helle-Valle.

Musikkterapierfaringen fra Fjell tas inn i Øygarden kommune

Vi drar til Øygarden, et øysamfunn vest for Bergen. Med rundt 38 500 innbyggere er Øygarden den nest største kommunen i Vestland fylke. Den 1. januar 2020 ble de tre kommunene Sund, Fjell og Øygarden, slått sammen til nye Øygarden. 
Det er cirka 2 500 tilsatte i Øygarden kommune, et område preget av sterk folkevekst, raskt voksende bolig- og industriområde og med kommunesenter på Straume, Sotra Kystby. Arealet på 315 kvadratkilometer er satt sammen av mange hundre store og små øyer – noen med broer mellom.  

I Øygarden møter vi Line Barmen, Kommunalsjef for helse og velferd, som tidligere hadde jobben som omsorgssjef i Fjell kommune. I Fjell ansatte de i 2015 sin første musikkterapeut i full stilling innen eldreomsorgen. 

Hvorfor? 

«Jo, fordi pårørende, pasienter fagpersoner og ledelse opplevde at man trengte alternative løsninger i møtet med å sikre de eldre bedre dager, men også for å bøte på behov for tiltak utover rent helsefaglige. Det ble en suksess ved sykehjemmet, noe som senere førte til utvidet tilbud for flere grupper pasienter». 

Hvordan tas denne jobben med å ta i bruk kunnskap om nytten av musikkterapi, inn i Øygarden kommune?  

«Flere blir eldre her også, og Barmen forteller at innen 2040 vil andelen over 80 i Øygarden kommune være firedoblet. I dag er det rundt 700-800 over 80 i kommunen».

Erfaringer fra Fjell tas med inn i Øygarden

Barmen, som selv også sitter i POLYFONs nye arbeidsgruppe for eldrehelse, må dra historien litt tilbake til jobben i Fjell, da 2020 ble noe annerledes for alle på grunn av corona, og det gjelder også innen utviklingen av tiltak i Øygarden kommune.

«I Fjell, som sagt, starta vi 2015. Aktiviteten til vår nyansatte musikkterapeut, som jobbet inn i institusjon og ut mot de hjemmeboende, ble vurdert vellykka og politikerne ansatte etter hvert to nye musikkterapeuter i tillegg. Nå skulle vi også nå frem til flere og koblet på institusjoner på Ågotnes og Straume. Og i tillegg fikk vi koblet oss opp mot hjemmetjenesten og samarbeidet med de frivillige. Konkret etablerte vi f.eks. noe som vi kalte «Reisekafe». Vi inviterte til opplevelser av f.eks. tur til USA med donuts-servering, koblet på AM Car-miljøet, og det ble bilturer i eldre amerikanske biler. Reiseopplevelser hjemme i stua, for å si det slik. Musikkterapeutene deltar også på kommunale arrangementer. Vi har sittedans som er laget i samarbeid mellom musikkterapeut og fysioterapeut samt flere andre lavterskel samarbeidshendelser sammen med de frivillige». 

Det er i det hele tatt mye erfaring fra Fjell å henge seg på når hun nå skal utvikle Øygarden kommune. Det skulle vært satt i gang noe i vår, men coronaen har som sagt satt dette på vent. Derimot har hun fått på plass samarbeid med GAMUT og musikkterapimiljøet ved Griegakademiet, med utveksling av studenter.

«Studenter derfra kommer hit og får praksis», sier Barmen og viser også til arbeidet som drives ved NKS Olaviken. «De tar teknologi som nettbrett og apper i bruk i utviklingen av musikkterapitjenestene. Dette skal vi henge oss på. Og til slutt ikke minst er det viktig at vi får fra dag én satt i gang med å måle effekten av disse tiltakene. Uten klare måltall står vi dårlig i kamp om få ressurser i en sprengt kommuneøkonomi».
 

NKS Olaviken og Alight utvikler app-teknologi for musikkterapi

Klinikksjef Minna Hynninen ved NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus på Askøy forteller om gode resultater ved bruk av musikkterapi. Utfordringen kommer når pasienten utskrives til hjem eller til annen institusjon.

«Nettbrett og appteknologi gir muligheter. Vi bruker både generiske verktøy og generisk innhold, men viktigst er det å lage opp individuelt tilpasset innhold på nettbrettet», forklarer Hynninen.

Samarbeid med teknologi- og multimediamiljøet har foregått siden 2017. Bergensselskapet Soundio utviklet en prototype som fikk navnet «Alight» og inkluderer en webbasert applikasjon som gir terapeuten en mulighet til å sende digitale musikkterapiøkter som inkluderer videoer, bilder og musikk. Pasienten på sin side kan motta, se på og interagere med musikkterapiøkter via en nettbrett-applikasjon. Musikkterapiøktene som sendes til pasienten via internett kan gjøres tilgjengelig for pasienten i en angitt tidsramme.

«Musikkterapien som relasjonsbygger er ubestridelig. Der pasienter med demens eller Huntingtons sykdom har mistet samtaleevnen eller -lysten, der eldre og andre er fylt med angst eller depresjon og ordene ikke når frem eller ut, der kan musikken nå frem. Og den kan vekke personen ‘til live’, aktivisere og lokke frem minner».

Hynninen forklarer at de så at de hadde god effekt av musikkterapi på avdeling, men det var vanskelig å opprettholde effekten når pasient ble skrevet ut til hjemmet, uten musikkterapeuter som kunne følge opp i kommunen. Ikke alle kommuner er kommet like langt som Øygarden kommune. Tanken med nettbrett og app er at det skapes individuelt innhold av bilder og musikk som pasientene enten alene eller sammen med familie og pleierne i kommunen kan benytte også etter endt sykehusopphold. 

«Vi ser for oss to spor. Kognitivt friske eldre med angst og depresjon kan bruke brettet alene og ha utbytte både av individualisert innhold og av den generiske kunnskapen som legges inn, som f.eks. instruksjoner for pusteøvelser osv., som man lett kan finne frem til. Det andre sporet er tilpasset pasienter med Huntingtons sykdom eller demens. Her fungerer dette som et relasjonelt verktøy som kan bevare minner og stimulere hukommelsen».

Hynninen understreker at nettbrett og app ikke er tenkt å erstatte mennesker. Tvert imot. Dette skal bringe mennesker sammen. Der samtalen lett blir tung å dra mellom pasienter og pleiere eller pårørende, kan en digital minnebok av musikk og bilder gi et visuelt og musikalsk glimt av pasienten sitt liv og på en slik måte bidra til gode samtale og positivt samvær.

Hynninen avslutter: «Alight som en nettbrettbasert applikasjon kan være et nyttig hjelpemiddel for eldre med psykiske helseproblemer eller personer med kognitiv svikt eller nevrologiske tilstander. Applikasjonen kan brukes som et terapeutisk verktøy for å støtte pasientens mestring eller som et relasjonelt verktøy for å støtte samspill og kommunikasjon mellom pasienten og omsorgsgivere».