Den levende Jorden

Det hører til sjeldenhetene at vi faktisk merker det på kroppen, men litosfæren - det stive, ytre skallet av jordskorpen - er i konstant bevegelse. Dette skyldes grunnleggende krefter og prosesser som virker i Jordens indre. Målet med forskning i geodynamikk er økt forståelse av disse kreftene.

Jorden slik vi kjenner den i dag består av en rekke tektoniske plater. Seks av disse utgjør de store kontinentene - Eurasia, Afrika, Australia, Antarktis, Nord- og Syd-Amerika. De øvrige er havplater, helt eller delvis dekket av hav. Platenes posisjon i dag skyldes kontinentaldrift. Gjennom historien har de tektoniske platene vært i konstant bevegelse. De har brutt opp, drevet fra hverandre og kollidert. Slik har store fjellkjeder som Alpene og Himalaya blitt til - og for 400 millioner år siden var også Norge og Grønland del av en slik fjellkjede. Den kaledonske fjellkjede var 6 000 kilometer lang og trolig på høyde med dagens Himalaya. Da kontinentene som hadde skapt dette fjellmassivet på nytt drev fra hverandre, ble ny havbunn dannet av blant annet organiske sedimenter. Det er disse som med tiden har modnet til de hydrokarbonene som i dag gjør Norge til et rikt land.

Sammenhenger som dette er sentralt i arbeidet til geodynamikkgruppen, som driver forskning og undervisning i det som former og forandrer den planeten vi lever på - i korte og lange tidsperspektiv. De tektoniske platene flytter seg to til fem centimeter i året, og dette medfører deformasjon på både global og lokal skala. Blant fokusområdene til forskningsgruppen i geodynamikk er jordskjelv, fjellkjededannelse, kontinentaldrift og rekonstruksjon av førhistoriske begivenheter gjennom numerisk modellering.

Forskningen foregår ved feltarbeid, observasjoner og analyser. Gruppen i geodynamikk integrerer empiriske data fra tradisjonelle fagfelt med fysiske lover og matematiske modeller. Geofysiske metoder blir benyttet til å kartlegge Jordens indre, mens geologiske metoder blir brukt til å forstå geologiske prosesser på og nær overflaten. Geodynamikk omfatter også en rekke disipliner man ikke vanligvis forbinder med geologi.

Gruppen i geodynamikk driver også et seismisk nettverk, som samler jordskjelvdata fra over 30 målestasjoner i Norge og på blant annet Svalbard, Bjørnøya, Hopen og Jan Mayen. Formålet er å måle og analysere naturlig seismisitet og registrerer faktisk over 200 jordskjelv i måneden. Flesteparten av disse finner sted til havs.