Hva brukes geofysikk til?

Hva brukes geofysikk til?
Geofysiske målinger av jordskjelv har vist at jorden har en kjerne, en mantel, samt en relativt tynn lithosfære ytterst.
Det var mønstre i geofysiske (magnetiske) data på havbunnen som beviste teorien platetektonikk, som beskriver hvordan de stive lithosfæreplatene flyter på en seigere mantel. De kontinentale platene kolliderer og lager fjellkjeder, de kan strekkes og tynnes til de brekker opp og nye områder med havbunnsskorpe dannes. Platetektonikk er den fundamentale prosessen som styrer hvilke områder på jordens overflate som er beboelige, hvor naturressurser finnes, og endringer i platenes plassering kontrollerer klimavariasjonene på jorden. Geofysiske data er viktige i de fleste platetektoniske studier.
Geofysiske data er uunnværlige for å finne ressurser i undergrunnen; hydrokarboner, termale kilder, grunnvann, og for å beregne hvordan slike reservoarer endrer seg under produksjon.
Mineraler som trengs for å bygge infrastruktur og som inngår i all teknologi kan ikke finnes uten geofysisk kartlegging. 
Geofysikk vil bli stadig viktigere for å kartlegge omfanget og konsekvensene av opptiningen av landområdene i Arktis som følge av et varmere klima.
Geofysiske data er også viktige for å finne reservoarer for CO2 deponering, traseer for broer og tuneller, kartlegge egnede grunnforhold for plassering av vindmøller og rørledninger/kabler på havbunnen, samt vurdere risiko for geofarer som jordskjelv, tsunamier og ulike former for skred. Videre er geofysiske data fundamentet i moderne arkeologi. 
Seismiske innsamlingsfirma har vært en pådriver i utviklingen av fagfeltet Informatikk, på grunn av de enorme datamengdene som er involvert. Maskinlæring benyttes nå for å videreutvikle geofysiske metoder, og seismisk avbildning er beslektet med medisinsk avbildning.
Forskningen og undervisningen i Geofysikkgruppen dreier seg om alt dette. 
Faggruppen for geofysikk består av internasjonalt anerkjente forskere med god tilgang til avansert infrastruktur, som for eksempel marine forskningsfartøyer, stasjoner for registrering av jordskjelv og seismisk utstyr for innsamling av data fra havbunns- til jordskorpeskala.
Geofysikk er nødvendig for å kunne utføre mye av forskningen i alle UiBs sentre for fremragende forskning Institutt for Geovitenskap har vært og er involvert i: Bjerknessenteret (klima), Senter for integrert petroleumsforskning (CIPR), GeoBio og K.G. Jebsen-senter for dyphavsforskning.

Som student i geofysikkgruppen kan du spesialisere deg i:
Teoretisk metodeutvikling, innsamling av geofysiske data marint eller på land, dataanalyse (prosessering), modellering og geofysisk tolkning. Du kan arbeide på alle skalaer fra jordens indre til overflaten. 
Du kan fokusere på jordskjelv, som registreres med seismometre, seismiske data, som blant annet genereres av luftkanoner, vibratorer eller elektriske kilder og registreres med hydrofoner og geofoner, potensialfeltdata, som registreres med gravimetre, magnetometre eller elektro-magnetiske instrumenter. 
Vi har et utstrakt samarbeid med geologene i de andre faggruppene på instituttet, alle de andre geofysiske fagmiljøene i Norge, samt en rekke store internasjonale forskningsmiljøer, både i Europa, Asia, Australia, Nord- og Syd-Amerika. Vi legger til rette for studentutveksling til disse stedene.

Hvor kan du få jobb som geofysiker?
Energiselskaper (hydrokarboner, vannkraft, termal, vind; leting, produksjon, kartlegging av grunnforhold)
Bergarts- og mineralindustri (leting)
Forskning (universitet i inn- og utland, forskningsinstitutter)
Undervisning (matematikk, fysikk, geovitenskap; grunnskole til universitet)
Entreprenører (kartlegging av grunnforhold for tuneller, broer og andre store konstruksjoner)
Offentlig rådgivning / konsulent (forskningsråd, departement, kommuner)