Ny studie. Ungdomstiden er sannsynligvis den viktigste perioden for vitamin D-inntak og senere MS-risiko
Marianna Cortese (bilde) og medarbeidere har nylig publisert en studie om vitamin D som risikofaktor for multippel sklerose (MS) i tidsskriftet Multiple Sclerosis Journal. Målet med studien var å undersøke hvorvidt det finnes en sårbar periode hvor lave vitamin D nivå er særlig viktig for senere sykdomsrisiko. Studien brukte de norske dataene fra en stor kasus-kontrollstudie (EnvIMS), som hadde deltakere fra Norge, Sverige, Serbia, Italia og Canada. Studiedeltakerne ga blant annet detaljert informasjon om deres tranbruk, som hvor ofte og hvor mye tran de hadde brukt i forskjellige aldersperioder. Tran er en viktig vitamin D kilde i det norske kostholdet og dette gjelder særlig om vinteren, da det er ikke mulig å produsere vitamin D gjennom soleksponering på denne tiden, slik det er om sommeren. En teskje av tran inneholder 400 IU (internasjonale enheter) av vitamin D, men også vitamin A, vitamin E og omega-3 fettsyrer.
Hovedinnhold
Analysene av 953 MS-pasienter og 1717 kontroller viste at de som brukte tran i ungdomstiden (13-18 års alder) hadde en 33% lavere MS-risiko sammenlignet med de som ikke brukte tran i denne perioden, uavhengig av tranbruk i andre perioder. Tranbrukere i barndommen (0-12 år) eller voksen alder (19-30 år) hadde derimot ikke en lavere MS risiko sammenlignet med ikke-brukere.
I tillegg viste studien en lavere risiko av MS jo høyere trandosen var i ungdomstiden. Risikoen var lavest for daglige doser av 600-800 IU av vitamin D. Analysene ble justert for andre risikofaktorer for MS, for eksempel vitamin D markører (soleksponering om sommeren, vitamin D rikt kosthold gjennom fet fisk), infeksiøs mononukleose, røyking og overvekt i ungdomstiden, uten at dette forandret resultatene i stor grad.
Mange studier har vist en sammenheng mellom lave vitamin D-nivå og risiko for MS senere i livet, men det er ikke enighet om når det viktigste tidspunktet for en mulig beskyttende effekt er. Til tross for at ulike studier har undersøkt hvordan vitamin D påvirker sykdomsrisiko i ulike faser av oppveksten, har få studier kunnet undersøke dette i én studie. Dette kan forklare hvorfor ulike studier har kommet til forskjellige konklusjoner. Flere andre studier har beskrevet at også andre kjente risikofaktorer, som infeksiøs mononukleose og soleksponering, er viktigst i ungdomstiden.
Det kan ikke utelukkes at de andre næringsstoffene i tran kan ha bidratt sammen med vitamin D til den observerte reduksjonen i MS-risiko. Særlig vitamin A har vist en mulig beskyttende effekt mot MS i noen studier. Imidlertid har studier som har undersøkt effekten av andre kilder til vitamin D, som ikke påvirkes av vitamin A, kommet til liknende konklusjoner som i den aktuelle studien.
Denne studien antyder at ungdomstiden er en sårbar periode for vitamin D-mangel for senere MS-utvikling. Funnene må bekreftes i fremtidige studier før man kan gi konkrete anbefalinger om kosttilskudd.
Referanse:
