Topografisk utvikling i Øst-Finnmark

Prosjektbeskrivelse: 
Innledning: 
De siste tiårene har det vært stor diskusjon om hvordan landskapsutviklingen i Skandinavia (Norge, Danmark, Sverige) har foregått etter dannelsen av den kaledonske fjellkjeden. Mye av uenigheten går spesifikt på den topografiske utviklingen av Sør-Norge, spesielt i løpet av mesozoikum. Det skyldes nok at landområdet mot Nordsjøen og Nord-Atlanteren er sterkt påvirket av senere tektonikk og erosjon. Utviklingen er rett og slett for kompleks til at det er enkelt å si noe om landskapsutviklingen over tid. I Øst-Finnmark er situasjonen annerledes. Tektonikken i dette området har vært inaktiv siden karbon, og det var lite erosjon i løpet av siste istid. Graden av glasial erosjon i løpet av hele kvartærtiden er dessuten antatt å ha vært betraktelig mindre enn for Vest-Norge, noe som også kan bidra til at landskapsutviklingen over lengre tidsrom kan være lettere å kvantifisere. Det er til og med foreslått at det høyereliggende lavrelieffområdet på Varangerhalvøya er en rest av et sletteland utviklet i tidlig mesozoikum. 

Vitenskapelig problem: 
Var topografien på det norske fastlandet høy gjennom hele mesozoikum, eller ble landskapet slitt ned til et lavtliggende lav-relieffområde, og deretter dekket av mektige sedimentlag som senere ble erodert bort? Hvilke erosjonsrater får man ved å analysere prøver fra bergblotninger for innholdet av kosmogene nuklider, og er disse høyere eller lavere enn erosjonsrater basert på parede kosmogene nuklider fra Sør-Norge?

Arbeid: 
Dette masterprosjektet er ett av to der vi ønsker å teste ulike forklaringsmodeller for topografisk utvikling i nordlige Fennoskandia (Norge, Sverige, Finland). Det er ønskelig at de to prosjektene skal samarbeide, men bruke ulike geokronologiske tilnærminger. Det ene prosjektet (oppstart V-2021) skal arbeide med lav-temperatur termokronologi (U-Th/He-datering) av apatittkorn, mens dette skal arbeide med in-situ kosmogene nuklider (3He-, 10Be-, 21Ne, 26Al-, 53Mn-datering), simulering av overflatehistorier og teste om det er mulig å beregne denudasjonsrater for de siste 25 Ma fra flater i dagens landskap i Øst-Finnmark. Begge masterprosjektene bruker altså tilnærminger som gir mål på denudasjonsrater, men på ulike tidsskalaer. Ved å kombinere de to prosjektene kan vi danne oss et bilde av graden av erosjon og overdekning av dette området over tid, og dermed finne ut hvordan landskapet har utviklet seg. 
 

Foreslåtte emner i spesialiseringen: 
Høst 2020: 
GEOV228 Kvartær geokronologi (10 sp) 
GEOV230 Glasial geologi (10 sp) 
GEO215 Geografiske informasjonssystem: teori og praksis (10 sp) 

Vår 2021: 
AG-330 Permafrost og periglasiale prosesser (10 sp) eller GEOV229 Geomorfologi (10 sp)
GEOV225 Feltkurs i kvartærgeologi og paleoklima (10 sp)
GEOV326 Kvartære miljø, prosesser og utvikling (10 sp)

Felt-, lab- og analysearbeid: 
Arbeidet inkluderer forarbeid til feltarbeid med geomorfologisk kartlegging, feltundersøkelser og prøveinnsamling i Øst-Finnmark, prøvepreparering på UiBs Prepareringsfasilitet for kosmogene nuklider, analyse av kosmogene nuklider på et eller flere utenlandske forskningslaboratorier, simulering av nuklideforhold ved bruk av eksisterende MATLAB-koder, tolkning av mest sannsynlige erosjons-, overdeknings- og eksponeringshistorie utfra oppnådde resultater, sammenligning med resultater fra tvillingprosjektet, oppgaveskriving.