Hjem
LINGCLIM: Klimadebattens språkbruk og tolkninger

Om forskergruppens forskning

LINGCLIMs hovedmål er å utvikle ny og integrert kunnskap om språkets rolle gjennom en tverrfaglig tilnærming, hvor språkanalyser kompletteres med meningsmålinger og eksperiment.

Ordsky klimbadebatt
Det overordnede spørsmålet for forskergruppen LINGCLIM er i hvilken grad og på hvilken måte språkbruken spiller en rolle i formidling og debatt om klima, energiomstilling og levemåte.
Foto/ill.:
CLIMLIFE

Hovedinnhold

Klimaendringene har utviklet seg fra å være et fysisk fenomen til også å bli sosialt, politisk, økonomisk, etisk og kulturelt. I formidlingen av og diskusjonen om klimaet er kommunikasjon og språkbruk viktig. Språk gjør mer enn å representere; språket influerer også holdninger og atferd, og kan skape nye virkeligheter.

Det overordnede spørsmålet for forskergruppen LINGCLIM er i hvilken grad og på hvilken måte språkbruken spiller en rolle i formidling og debatt om klima, energiomstilling og levemåte.

Hovedmålet er å utvikle ny og integrert kunnskap om språkets rolle gjennom en tverrfaglig tilnærming hvor språkanalyser kompletteres med meningsmålinger og eksperiment.

De språklige analysene omfatter undersøkelse av både enkeltord og uttrykk og helhetlige tekster sett i sammenheng med de relevante kontekstene. For å forstå bedre klimadebatten undersøker vi også i hvilken grad klimaspråkbruken kan forstås som en narrativ, eller en ”fortelling”, med mulige aktører som ”helter”, ”ofre” og ”skurker”, og disses stemmer. Materialet henter vi fra vitenskapelige, politiske, ulike medie-sammenhenger og meningsmålinger.

Forskningen har også som mål å undersøke hvilken rolle ulike fremtidsperspektiver har i folks bevissthet (”dommedagsvisjon”, ”teknologisk fikset samfunn”, ”grønt samfunn”).

Et samarbeid med elever i videregående skoler skal bidra til mer kunnskap om ungdommens syn på språkbruk, deres holdninger til klimautfordringene og deres syn på fremtiden.

En av LINGCLIM-gruppens viktigste utfordringer er å avdekke forholdet mellom språklig representasjon og folks holdninger til og reaksjoner på klimautfordringene.