Hjem
Mediebruksgruppen
Philosophiae Doctor

Vellykket disputas for Magnus Hoem Iversen

Magnus Hoem Iversen avla sin doktorgrad med avhandlingen "Political advertising as a resource for citizenship: The reception of audiovisual rhetoric" den 14. desember.

Magnus Hoem Iversen
Foto/ill.:
Sigrid Haaland

Hovedinnhold

Magnus Hoem Iversen ved Institutt for informasjons- og medievitenskap avla den 14. desember sin doktorgrad med avhandlingen "Political advertising as a resource for citizenship: The reception of audiovisual rhetoric". 

Om avhandlingen

Politisk reklame har et dårlig rykte i Norge. På TV er slike filmer forbudt, men de florerer på Facebook. Forbudets forkjempere hevder at slike filmer kan føre amerikanisering, negativ valgkamp, pengestrømmer ute av kontroll og en fordumming av ordskiftet. Forskning tyder imidlertid på at reklamene ikke alltid er så ille som sitt rykte.

I avhandlingen snur derfor Iversen på det gamle spørsmålet om hva propaganda gjør med menneskene, til å spørre hva folk faktisk bruker propagandaen til.

Gjennom intervjuer med 23 politikere og produsenter, tekstanalyse av 8 reklamefilmer produsert for valgene i 2013 og 2015, samt 16 fokusgrupper med ulike typer velgere, finner Iversen blant annet at velgerne ikke prater spesielt mye om politiske saker etter å ha sett filmene, men heller snakker om politikk på et overordnet plan gjennom fire temaer:  

  • Velgerne har blandede følelser knyttet til den riktige balansen mellom informasjon og underholdning. Mye informasjon ses på som viktig, men kjedelig. Mye underholdning ses på som overfladisk, men potensielt engasjerende.
  • Velgerne liker litt negativitet, men ikke hvilken som helst negativitet og forsøker å skille mellom nyttige og unyttige former.
  • Personfokus er mer saklig enn sitt rykte. Filmenes ofte sterke fokus på person lar folk tenke på politikk gjennom personligheter.
  • Informantene har et tidvis bevisst og reflektert forhold til idealer som ekthet, folkelighet og det sømmelige – samtidig som disse idealene er høyst aktive i velgernes vurdering av politikerne.

Ved å kombinere medievitenskapelige og retoriske teorier lager Iversen en ny tilgang til forskning på politikkens publikum, og bidrar med dette til forståelsen av hvordan vanlige borgere kan utøve det han kaller et «lyttende retorisk medborgerskap» i deres møte med politisk kommunikasjon.

Hoved- og biveileder for Iversen har vært henholdsvis professor Jens E. Kjeldsen og professor Hallvard Moe.

Personalia

Magnus Hoem Iversen (f. 1985) har en bachelorgrad i medievitenskap fra Universitet i Bergen, og mastergrad i medievitenskap fra Universitetet i Bergen. Han har vært stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen siden 2014, hvor han har jobbet som forsker.