Hjem
Reservoarfysikk – Energiteknologi og CO2 lagring (CCUS)
Studentartikkel

Sikret seg jobb før endt mastergrad

Amalie Rott Ellingsen ble nylig ferdigutdannet med en mastergrad i reservoar og geoenergi. Hun forsket på bruken av CCUS og CO2-skum som en mer effektiv og miljøvennligere løsning på oljeproduksjon. Denne kompetansen hjalp henne med å sikre en stilling som reservoaringeniør hos Equinor før hun var ferdig med studiene.

Hovedinnhold

Hvis jeg faktisk skal kunne gjøre en forskjell i oljebransjen, så er det bedre å gå inn i bransjen istedenfor å stå utenfor.

Hva fikk deg til å studere denne masterretningen?

Jeg begynte på en bachelorgrad i petroleum- og prosessteknologi rett fra videregående, og visste allerede da at jeg ville jobbe med energi, men ikke spesifikt hva. Så tenkte jeg at hvis jeg faktisk skal kunne gjøre en forskjell i oljebransjen, så er det bedre å gå inn i bransjen istedenfor å stå utenfor. Interessen for spesialiseringen begynte i forelesningene i PTEK-emnene da vi lærte om Carbon capture, utilisation and storage (CCUS): om hvordan man kan bruke skum og CCUS til å kunne øke oljeproduksjonen slik at man kan tjene penger, men samtidig lagre CO2 og dermed gjøre oljeproduksjonen mer miljøvennlig. Da kan man bidra til det grønne skiftet samtidig som man holder på med oljeproduksjonen. 

Hvordan er det å være masterstudent på IFT?

Det har vært veldig gøy! Jeg synes det at man er på et eget bygg ved siden av realfagsbygget er veldig greit, for da har du et litt mindre miljø. Fagutvalget for fysikk og teknologi (FFT) er et styre som går på kryss av, mer eller mindre alle linjene på bygget, og du blir naturligvis kjent med studenter fra andre studieretninger. Her vet jeg hvem som jobber i administrasjonen, jeg kjenner de andre studentene, jeg vet hvem som gjør hva. Miljøet blir litt mindre, og det er lettere å holde oversikt og kunne ta del i det. Det er også et felles julebord der både masterstudenter og ansatte får være med. Jeg føler at det er veldig lavterskel for å kunne gå og banke på døren til en foreleser for å spørre om eller diskutere noe. Jeg vet godt hvem alle Ph.d.-studentene i forskergruppen er, som gjør det enkelt å orientere seg og få hjelp.

Les mer om forskergruppen Reservoarfysikk – Energiteknologi og CO2 lagring (CCUS)

Hva skriver du masteroppgave om? Hvorfor valgte du dette temaet?

Tanken er å kunne lage CO2-skum for å øke oljeproduksjonen. Samtidig når du dytter ut olje, så dytter du også ut mer vann, som betyr at du får bedre plass i undergrunnen til å kunne lagre CO2. Det kan brukes til ren lagring, men det kan også brukes til CCUS og til å øke oljeproduksjonen. Jeg valgte denne masteroppgaven fordi jeg synes den virker spennende. Den er en blanding mellom praktisk og teoretisk og ga meg mulighet til å gjøre mye forskjellig og være med å forme oppgaven selv.  Man får god innblikk i alle prosessene i reservoar som man kan bruke i mange forskjellige fag. Jeg har gjort både forsøket på kjerneskala på lab her, og fått være med på Haukeland og gjort forsøk der man bruker PET og CT – de er de eneste i verden som bruker den teknologien, så det er veldig kult. Jeg har også gjort noen numeriske simuleringer som er veldig relevant til det jeg skal begynne å jobbe med nå etter studiene, som reservoaringeniør, og det er noe som man bruker i arbeidshverdagen. 

Foto/ill.:
Amalie Rott Ellingsen

Hva er den viktigste kompetanse du har utviklet deg som masterstudent?

Ja, der er det mye forskjellig å ta i. Mitt inntrykk av det som er det viktigste med masteroppgaven generelt er å kunne håndtere store mengder med data, trekke ut det du trenger og klare å navigere seg i tunge fag. Jeg har vært mye på lab og lært meg mye praktisk og teknisk som jeg aldri trodde jeg skulle komme til å kunne: alt fra å fikse pumper til å lage oppsett, alle de tingene der. Det å samarbeide med en Ph.d.-student: mye av masteroppgaven har vært et samarbeid med andre. Gjennom verv og sånt så har jeg jobbet med mange forskjellige oppgaver og måtte løse problemer sammen med andre. Så samarbeid og bite over noe så stort – jeg har aldri jobbet med noe så stort som en masteroppgave.

Deltok du i relevante aktiviteter i studietiden? (arbeid, verv, utveksling etc.)

Jeg har vært studentrepresentant i programstyret. Det er et styre med forskjellige professorer på bygget her hvor vi diskuterer hovedsakelig fag og studieretning og sånn type ting. Det har vært nyttig for min del å være en stemme for studentene, og det i tillegg til å ha en innvirkning å ha et innsyn i hvordan er det å ha et møte med voksne folk og de tingene der. Så er jeg med i FFT, som er mer fokusert på den sosiale biten: å lære om hvordan kan man engasjere folk, hva som er gøy å gjøre, og hvordan man kan nå ut til flest mulig på en god måte osv.

Det største vervet som jeg har hatt er SPE Bergen Student Chapter. Jeg ble med det første året og var leder i tre år. SPE er bindeleddet mellom energiindustrien og studentene, så vi jobbet mye ut mot bedrifter og har hatt bedriftspresentasjoner og fått delta på Bergen Section som er den profesjonelle delen av SPE Bergen. Der fikk jeg delta på konferanser og diverse arrangementer. Jeg har vært representant i det styret der og fortsetter nå som Young Professional ansvarlig til høsten. Det har vært veldig gøy å være med på det og veldig nyttig å snakke med bedrifter og finne ut hva som finnes der ute. 

Jeg har hatt en del verv som har vært veldig gøy, men det beste minnet må være da jeg fikk være med i høst å reise til TU Delft. Det å få dra til et annet universitet som var anerkjent, få presentert hva vi jobber med, få høre hva de jobber med, bygge nettverk, bli bedre kjent med de du må forholde deg til på daglig basis i en annen setting, og få oppleve noe helt nytt – det synes jeg var det kjekkeste fra masteren.

Har du noen tips og råd til ferske masterstudenter?

Det er aldri for tidlig å skrive og ikke tenk på strukturen og setningene. Det viktigste i starten er å bare skrive. Si at du har fire sider, så er det mye lettere å gå gjennom dem og rette på småting. Det vanskeligste er å komme i gang, så begynn heller tidlig enn sent. Men det er viktig å ha det gøy og utnytte friheten du har som student: å kunne ta en fridag midt i uken for et er fint vær og heller jobbe ekstra timer i helgen og være med på ting. Ikke stress for mye og ikke ta alt for seriøst. Ingen spørsmål er dumme. Spør om å være med på ting, spør om å bli med på lab, kom i gang med ting. Siden masteroppgaven er faktisk et helt år av livet så er det gøy å få gjort det skikkelig og få satt seg skikkelig inn i ting. Vær litt frampå, for jeg har fått positiv respons på å stille spørsmål og spørre om å være med på ting. Det er vanskelig å vite hva man går til, men uansett så kommer det til å gå bra!

Foto/ill.:
Amalie Rott Ellingsen