Gode lagringsløsninger av hydrogen for framtidens grønne energiutvikling

(Reservoar og geoenergi er både en egen 2-årig mastergrad og en masterspesialisering i det 5-årige sivilingeniørstudiet i energi).

Hvorfor valgte du en mastergrad i denne studieretningen ved UiB?

Jeg har alltid interessert meg for teknologi og hvordan ting fungerer, og fikk øynene opp for det nyoppstartede siviningeniørstudiet energi ved UiB. Fornybar energi har blitt enda mer aktuelt i løpet av studiet og det har vært spennende å følge utviklingen samtidig som jeg har fått økt kunnskap på området. Jeg ville jobbe med noe fremtidsrettet kombinert med teknologi, noe jeg fikk ved å studere energi.

Hvordan er det å være masterstudent på IFT?  Hva er ditt beste minne fra studietiden på master?

Det var spesielt kjekt med flere valgemner når vi kom over over i masterårene. På den måten kunne jeg forme graden min slik jeg ønsket og for at det skulle passe med mastertemaet mitt. Det er et inkluderende miljø og det har vært kjekt å ha en fast leseplass der man kan bli kjent med nye studenter også på andre studieretninger. Ettersom vi var en liten klasse fra start har jeg fått mange fine minner opp gjennom de siste fem årene med klassen, både med digital quiz under korona, før det senere var mulig å samles fysisk med god mat og andre aktiviteter.

Hva skriver du masteroppgave om (gå gjerne litt i dybde)? Hvorfor valgte du dette temaet?

Jeg ønsket å skrive en oppgave med tema hydrogen da jeg skulle velge tema for min master. Jeg kom i kontakt med min veileder Martin Fernø som presenterte en spennende oppgave på temaet. Ellers var det litt tilfeldig at det ble denne retningen, men jeg er fornøyd med hvordan det utviklet seg! Lignende forsøk var gjennomført i forskningsgruppen jeg ble en del av på IFT. Mitt arbeid bygget dermed videre på tidligere arbeid og la grunnlag for videre forskning og undersøkelser på området.

Min oppgave var knyttet til storskala lagring av hydrogen I porøse undergrunnsformasjon. Det vil være viktig med gode lagringsløsninger for fremtiden for å balansere tilbud og etterspørsel for fremtidens energimarked der andelen fornybar energi i energimiksen vil økes gradvis. Fornybar energi fra solceller og vindturbiner varierer etter vind og solforhold, men storskala og sesongbasert lagring vil være viktig for energiutviklingen. Porøse undergrunnsformasjoner er passende for et slikt behov. Hydrogen er en energibærer som kan produseres av elektrisitet og naturgass, for deretter å bli konvertert tilbake til elektrisitet ved behov. Det har blitt vist at både naturgass og karbondioksid kan lagres over tid i porøse medier, og det forventes at hydrogen kan bli lagret på tilsvarende måte. Likevel, hydrogens egenskaper må tas hensyn til og det er nødvendig med forskning for å se hvordan hydrogen oppfører seg i et slikt lagringsmedium.

Min masteroppgave var en eksperimentell oppgave der jeg brukte en mikromodell for å undersøke poreskala-oppførsel av hydrogenet i et porenettverk opprinnelig fylt med 100% vann. Hydrogen ble deretter injisert inn og trukket ut av modellen for å simulere lagring i en porøs formasjon. Jeg brukte ulike strømningshastigheter for å undersøke blant annet gassmetning og hvor mye av hydrogenet som ble liggende igjen i formasjonen ved uthenting av gassen.

Les mer om forskergruppen Reservoarfysikk – Energiteknologi og CO2 lagring (CCUS)

Foto/ill.:

Celine Marie Solstad

Hva er den viktigste kompetanse du har utviklet deg som masterstudent?

Man tilegner seg flere egenskaper og kompetanse utover det faglige når man er masterstudent. Man er i større grad ansvar for egen utvikling og arbeidsmengde. Planlegging og struktur i hverdagen har vært viktig for at jeg har kunnet fullføre graden min og det er noe jeg har forbedret og utviklet gjennom studieløpet. Det sies ofte at man lærer å lære ved å studere, og jeg tror de færreste klarer å huske absolutt alt man har hatt eksamen i. Som masterstudent har jeg lært å finne frem gammel kunnskap og brukt det i nye settinger. Når fagområder har overlappet har det også gitt en dypere forståelse på områdene og jeg har lært å trekke koblinger på tvers av fagområder.

Deltok du i relevante aktiviteter i studietiden? (arbeid, verv, utveksling etc.)

Jeg deltok ikke i noe relevante aktiviteter før jeg var utplassering i praksis ca 2 dager i uken hos Greensight i mitt 6.semester som en del av studieløpet. Her fikk jeg et innblikk i hvordan en typisk arbeidsdag kunne se ut og jeg fikk brukt kunnskapen min i nye settinger. Ved siden av studiene har jeg spilt håndball i eliteserien for Fana, og jeg har derfor hatt en litt ulik hverdag enn mine medstudenter. I tillegg jobbet jeg deltid 1 dag i uken de to siste årene på studiet. Nå når masteroppgaven er levert er det nettopp hos Greensight veien fortsetter hos meg.

Har du noen tips og råd til ferske masterstudenter?

Vær nysgjerrig og velg en oppgave du interesserer deg for – da blir det mye mer motiverende å jobbe gjennom et helt år. Prøv gjerne å finn ut hvilke retninger du ønsker før du begynner på det siste master året, da vil man få mer tid til faktisk å jobbe med oppgaven din. Selv brukte jeg litt tid til å skjønne hva jeg skulle begynne med, i tillegg til at det var noe forsinkelser med tanke på når jeg kunne starte med eksemperimenter. Jeg er veldig glad for at jeg startet å skrive på teorien i en periode der jeg ikke var helt trygg på veien videre. Det var lett for å glemme teori og metode når forsøkene pågikk.

Dersom du kommer til å ha en eksperimentell oppgave anbefaler jeg også å gjøre gode notater underveis, ikke nødvendigvis en labrapport, men det bør være nok til at man skjønner hva som ble gjort. Spesielt eventuelle avvik eller hovedobservasjoner kan også være nyttig å notere seg. I tillegg har jeg fått mye hjelp av andre medstudenter, selv om de ikke nødvendigvis hadde samme retning som meg. Det kan være nyttig å diskutere resultater med medstudenter og veiledere, kanskje de har sett noe som du ikke har tenkt på! For innspurten av masterskrivingen så blir det travelt i mai uansett hvor i rute du føler deg det semesteret. Prøv derfor å jobb jevnt gjennom hele året, slik at alle resultater og diskusjon i stor grad er ferdigskrevet og det blir mer tid på pirk. Avtal lunsj/middag/kvelds/luftetur med studievenner for å få et lite avbrekk i innspurten.

Et siste tips er å markere alle kommentarer du har i hoveddokumentet i rødt, så slipper du å oppdage at en liten kommentar til deg selv på norsk står igjen i den engelske oppgaven din(snakker av erfaring, hehe). Lykke til!