Hjem
Miljøtoksikologi

Isbjørn – hvordan håndterer den miljøgifter?

Isbjørn er verdens største landlevende karnivor. Systematisk er den i slekt med brunbjørn men den har utviklet seg og tilpasset seg en smal økologisk nisje med kroppskarakterister som er tilpasset kalde temperaturer og ferdsel på snø, is og åpent vann.

Hovedinnhold

Isbjørn (Ursus maritimus) står på toppen av de arktiske næringskjedene. Her akkumulerer den langtransporterte, fettløselige miljøgifter til nivåer som gjør den til et av de mest miljøgiftbelastete pattedyr på jordkloden. Kunnskap om hvordan isbjørn håndterer miljøgifter er viktig for å forstå hvordan disse stoffene påvirker isbjørnens evne til å overleve og reprodusere i det barske, arktiske miljøet. I Miljøtoksgruppen har vi i flere år studert kjernereseptorer hos ulike organismer, inklusive marine pattedyr og isbjørn. Kjernereseptorene er ligandaktiverte transkripsjonsfaktorer som regulerer gener sentrale for biotransformasjon og utskilling av miljøgifter, men også i metabolismen av fysiologisk viktige stoffer som fettsyrer og steroider.

I et prosjekt ledet av Norsk Polarinstitutt i Tromsø undersøker vi for tiden hvordan miljøgifter påvirker fettmetabolismen hos isbjørn, bl.a. ved å se på hvordan stoffer ekstrahert fra isbjørnfett påvirker utviklingen av preadipocytter til adipocytter med en cellelinje (3T3-L1). Vi ser også på kjernereseptoren PPAR (peroksisomproliferator-aktivert reseptor) hos isbjørn for å undersøke hvordan ulike miljøgifter kan forstyrre reseptorens evne til genregulering viktig for lipidmetabolismen.