Decolonizing Epistemologies: Disciplines and the University in Relation to the Society and the World (NORHED II)

Om prosjektet 

Utvikle epistemologier som er tilstrekkelige for utfordringene med avkolonialisering i vår tid

NORHED II-prosjektet "Decolonizing Epistemologies" (2021-2026) er en fortsettelse av et langsiktig samarbeid mellom Institutt for politikk og forvaltning og Makerere Institute of Social Research (MISR), og bygger på Norhed I-programmet og delprosjektet "Building and reflecting on Interdisciplinary PhD Studies for Higher Education Transformation". Begge prosjektene er en del av en større innsats, utformet for å bidra til transformasjon og kapasitetsbygging innen høyere utdanning. Mens den første fasen fokuserte på høyere utdanning på masternivå ved Makerere University i Uganda og regionen, har denne andre fasen som mål å tenke gjennom forholdet mellom lokalitet og universalitet, relevans og eksellens innen høyere utdanning i en tid med "SDG-overgang". MISR-programmet skiller seg fra alle andre programmer ved Makerere og i regionen ved sin tverrfaglige læreplan, sin basis i to år med grundig kursarbeid og sin intellektuelle orientering mot å lære studenter å formulere spørsmål for seg selv og ikke bare å svare på spørsmål stilt av andre. Hele MISR, som et forsøk på å sikre uavhengig kunnskapsutvikling, er en måte å praktisere idealet om "dekolonisering av epistemologi". Imidlertid er det nødvendig med mer eksplisitt resonnement rundt dens betydning som en måte å organisere kunnskap på for "epistemologisk uavhengighet" for å styrke denne praksisen.

Ved prosjektets avslutning ønsker vi at Ph.d.-programmet ved MISR skal stå frem som en modell for Ph.d.-utdanning som er høyt støttet av universitetssektoren i Uganda og utover. Vi har til hensikt å gå fra en situasjon (vår utgangspunkt) der MISR fortsatt ikke er tilstrekkelig integrert i den akademiske strukturen til Makerere University og fortsatt er for avhengig av donorfinansiering, til en situasjon med økonomisk uavhengighet og akademisk eksellens med internasjonal respekt og innflytelse. Vi ønsker at MISR skal bli en Ph.d.-skole som er sentral for Ph.d.-strategien for høyere utdanning i Uganda, en modellskole for Øst-Afrika og høyt respektert internasjonalt, med finansiering fra egne universitet og andre sikre kilder til en grad som gjør den bærekraftig.

En teoretisk institusjonalisering med koblinger til bevegelsen for å gjenopplive respekten for uavhengig kunnskapsutvikling i "Sør" trenger teoretisk forklaring for å få støtte. Hvordan sikrer et universitet i dag i et land som Uganda at kunnskapen vokser ut fra sin egen kultur, bidrar til egne utviklingsbehov og produserer kandidater som har samfunnsmessig respekt og innflytelse i samfunnet? Svaret ligger i å styrke den akademiske kulturen. Skape akademikere som er forpliktet både til det lokale og globale; det vil si å ha evnen til å utvikle kunnskap om lokale utfordringer til et nivå av generalisering og empirisk kvalitet god nok til å bli en del av det felles (globale) akademiske samfunnet. Kunnskap som former og bidrar til det akademiske fellesskapet, og ikke bare kopierer det, ender opp med å bli neglisjert eller marginalisert. På grunn av hvordan kunnskap og makt i dag henger sammen globalt, kreves det en ekstra innsats for å bygge alternativer. Vårt utgangspunkt er at det må være fokus på uavhengig teoribygging, og tilstrekkelig støtte. Både en organisasjon og teoretisk refleksjon om hvordan dette kan gjøres. Å institusjonalisere betyr i dette tilfellet å fremme og styrke verdiene som ligger til grunn for denne tenkte Ph.d.-skolen, teoretisk utvikle forståelsen av hva tverrfaglighet betyr, og bygge opp en grunnleggende forskningsprofil. Denne institusjonaliseringen er grunnlaget for å avkolonisere epistemologiene.

Det generelle spørsmålet for prosjektet er hvordan man utvikler epistemologier som er tilstrekkelige for utfordringene med avkolonisering i vår tid. Dette krever et sted for metarefleksjon om hvordan kunnskap og makt henger sammen og motsetter seg hverandre, hvordan kunnskap basert på universitetet/forskningen formes av samfunnsmessige forhold, men også endrer disse, hvordan "sannhet" avhenger av sammenhengen, men også kan endre sammenhengen. Denne dialektikken, politikk i kunnskap, er et nøkkeltema når vi vil forstå hvordan "avkolonisering av epistemologier" går sammen med og forutsetter institusjonell endring. Dette er den kritiske teoridelen av programmet. Å bygge et kunnskapssamfunn på egne vilkår forutsetter denne typen metarefleksjon om den sosiale konstruksjonen av kunnskap.

Forskningsagendaen for MISRs transformasjon av høyere utdanning innen avkolonisering av epistemologi har et tverrfaglig fokus på tre temaer: (a) kunnskapsproduksjon, (b) sosial ulikhet og inkludering, og (c) nasjonal, regional og global transformasjon. Vi knytter den brede debatten om og forskningen på "avkolonisering av kunnskap" med den pågående forskningen på FNs bærekraftsmål for 2030 og de 17 målene. Prosjektet bygger opp akademikere hvis bidrag til globale / lokale koblinger vil veilede SDG-aksjoner og akademiske refleksjoner. Kvaliteten på programmet ved MISR vil sikre en akademisk stemme i grensesnittet mellom politikk og kunnskap på både nasjonale og internasjonale arenaer.

Vårt forskningsteam studerer avkolonisering av epistemologi fra flere metodologiske ståsteder, ved bruk av varierte teoretiske rammeverk og ved å engasjere seg i ulike empiriske studier. Vår pågående forskning spenner fra; konsekvensene av å inkorporere samfunnsmessige skikker og normative ordener i den juridisk-politiske sfæren til den moderne eritreiske staten; hvordan læring om sosialt liv i Karamoja støtter prosessen med å dekonstruere koloniale epistemologier; Ugandas postkoloniale jordleie-regimer og grensene for neo-liberalisme og koloniale epistemier innen politisk økonomi; offentlig intellektualisme og omstridte politiske forestillinger om muslimske samfunn i Bergen og Buganda; hvordan studentledere forstår og rammer spørsmålet om epistemologisk ulydighet som aspekter av avkolonisering av epistemologi, og hvordan de nye variasjonene av "landbruks-epistemologier" utgjør et epistemologisk skifte bort fra den vestlige (industrialiserte) utviklingsmodellen.

Prosjektet er finansiert gjennom Norges program for kapasitetsutvikling i høyere utdanning og Forskning for utvikling (NORHED II-programmet) ved NORAD. 

For mer informasjon, kontakt Lise Rakner (prosjektleder) eller Andrea Cassatella (prosjektleder).