– Vit at dere er spesielle

Mitt navn er Per-Arne Larsen. Gøy å stå her, takk til de som kom på den luddige ideen.

Jeg er 39 år, har kone og to barn, jeg opprinnelig isbilsjåfør, jeg født som kverulant, og personlighetstestene viser at jeg er analytisk, introvert og kynisk, jeg er utdannet religionsviter fra UiB med mastergrad om død og angst.

Jeg er utdannet religionsviter fra UiB med mastergrad om død og angst.

Jeg er fotballtrener for alt for mange unger, jeg har levert to veldig gode, og to ganske dårlige, søknader om opptak til doktorgradsstudier her på Det humanistiske fakultet, jeg er politiker i bystyret i Bergen. 

Noen av mine fremste ferdigheter er å kjøre stor lastebil opp til Fløyen, kjøre sekkehjul i trapper, sideforskyvning i forsvarsleddet og løp i bakrom. 

I dag tjener jeg pengene mine hos Design Region Bergen, ved å være leder for en nasjonal næringsklynge som heter Human Innovation. Av og til lurer jeg litt på hvordan i all verden det skjedde.

En næringsklynge er noe Innovasjon Norge har funnet på for å lage et system for at bedrifter, organisasjoner og akademia skal samarbeide på tvers om nyskaping, næringsutvikling og verdiskaping for samfunnet. 

Human Innovation er klyngen for designbedriftene i Norge. De jobber med alt mulig, fra klærne dere har på dere og stolene dere sitter på, til hvordan nettsidene er å navigere på, hvordan helsetjenester utformes, kulturendring i bedrifter, og hvordan et byrom bør lages for at folk skal ta det i bruk. Designbransjen er ellers veldig kjent for sin bruk av post it-lapper. 

Og vi skal redde verden. Det er faktisk ikke tull. Vi skal gjøre det med det vi kaller designdrevet innovasjon; menneskeorientert, eksperimenterende, bærekraftig og tverrfaglig innovasjon. 

Og dere må være en del av laget. Humanistene trengs mer enn noensinne når vi nå tar fatt på de store samfunnsutfordringene. 

Humanistene trengs mer enn noensinne når vi nå tar fatt på de store samfunnsutfordringene. 

Da jeg studerte ante jeg ikke hva jeg skulle bli. Jeg valgte det jeg likte best. Død og angst og sånn. 

Når folk spurte meg hva jeg skulle bli, var mitt halmstrå dette begrepet «generell akademisk kompetanse». Har dere hørt om det? 

Det er sett av fine ord som viser hva humanister, samfunnvitere og andre kan bidra med sånn generelt. Sånn som «kommunisere godt muntlig», «ser sammenhenger, og tenker overordnet» og vi er «utviklingsorienterte».

Jeg liker spesielt den derre om at vi er «flink til å tilegne oss ny kunnskap», for det blir jo viktig når vi må søke jobber vi ikke aner hva går ut på. Favoritten er likevel at vi «Framstiller komplekse problemstillinger på en klar måte». De som skrev det har ikke lest mine pensumbøker om religionsdefinisjoner. 

Men spøk til side. Det høres kanskje ut som klisjeer og selvsagtheter. Men det er det ikke. Dette er grunnleggende ferdigheter Universitetet i Bergen har lurt helt umerkelig inn i dere i løpet av studietiden. «Dette kan jo alle» tenker du kanskje når du skal søke jobb, men jeg skal love deg at det kan de ikke. 

Men det er ikke «generell akademisk kompetanse» jeg skal snakke om. Generelt er bra det altså, men vit at dere er spesielle. Dere skiller dere fra andre. 

Generelt er bra det altså, men vit at dere er spesielle. Dere skiller dere fra andre. 

Jeg vet ikke om dette begrepet egentlig finnes, men jeg tenkte å snakke litt om «spesiell humanistisk kompetanse». 

Det var egentlig først når jeg stakk hodet ut i den store verden i fjor høst, og inn i diskusjoner om næringsutvikling, innovasjon, teknologi og økonomi at jeg forstod at ikke alle ser ting med samme briller som oss humanister. Ting dere etter tre år på Det humanistiske fakultet tar for gitt, er ikke nødvendigvis noe alle andre vet om. 

Og jeg har lagt merke til hvor utrolig viktig våre briller er. Hva er våre briller? Hva er spesiell humanistisk kompetanse? Jeg kjenner dette er et minefelt, for er det en ting jeg har lært på HF – er det at jeg ikke skal generalisere. 

På sensuren av masteroppgaven min fikk jeg en halvtimes overhøvling fordi teoriene jeg skrev om var deterministisk og generaliserende, og det attpåtil på et snevert grunnlag med svært tvilsomt opphav. 

Jeg tør likevel påstå såpass, at våre briller gir oss en unik evne til å se ting fra menneskets perspektiv. Og det gjør slettes ikke alle. Vi har studert forskjellige uttrykk for menneskets evne til å forstå, utforske og forme de åndelige og materielle vilkårene i livene våre.

Jeg diskuterte en gang med en realist som var så frustrert over hvor vanskelig det var å formidle kunnskap fra naturvitenskapene. Folk har aldri hørt om begrepene de bruker, og forstår ikke døyten, sa han. 

Men hva med oss? Vi forholder oss til begreper som folk ikke bare forstår og bruker, de eier begrepene, de forstår de helt feil, de bruker de på riv ruskende gal måte, de endrer mening hele tiden, og gjør det generelt vanskelig å drive med virkelighetsfjerne akademiske definisjonsdiskusjoner. 

Men gjennom det at dere har måtte forholde dere til hvordan mennesker tenker, skaper, oppfører seg og samhandler, har dere sakte men sikkert blitt snik-humanistifisert. Og det er bra. Verden trenger dere sånn. Akkurat nå.

Det jeg har oppdaget i denne nye teknologiverdenen jeg har fått se inn i, er at det faktisk finnes ganske mange der ute som bruker utrolig med tid, penger og energi,- på å få mennesker til å forstå og bruke løsningene, produktene og tjenestene de utvikler, men hva med omvendt? 

Hva med å forstå mennesker, slik at du kan utvikle løsninger, produkter og tjenester som menneskene trenger, har lyst på og forstår? Her kommer dere inn. 

Jeg heier på teknologiske fremskritt altså. Kjør på. Lag en kloning av Ronaldo og Messi, eller Ada Hegreberg og Julie Biesmans, eller alle på kryss og tvers. Lag gjerne plug-inns i hjernen som gjør at du ikke får veldig lyst til å rydde når du har hjemmeeksamen. 

Men nå når vi har begynt å gripe skikkelig tak i de store samfunnsutfordringene, kan vi ikke bare ta dagens teknologi og projisere mulighetene frem i tid, noen må være med å spørre hva disse løsningene vil bety for menneskene. 

En ting de store samfunnsutfordringene har felles, er at de består av innfløkte, flokete problemer, uten åpenbare løsninger, som ingen fagområder kan finne ut av på egenhånd. Ikke slipp realistene løs aleine. For å løse det trenger vi humanister. 

Ikke slipp realistene løs aleine. For å løse det trenger vi humanister. 

Det er ikke jeg som sier det, men regjeringen. Det vil si, det de egentlig sier i stortingsmeldingen er at: 

«I møtet med samfunnsutfordringene trenger vi både den perspektivforskyvningen i tid og rom, og den systematiske refleksjonen ut fra dagens og tidligere tiders tenkning, kunst- og kulturuttrykk som humanister kan bidra med». 

Det er definitivt ført i pennen av en med overdose av generell akademisk kompetanse i å forklare vanskelige ting enkelt … 

Men regjeringen sier altså at Humanistene brukes for lite. Deres kunnskap og kompetanse blir ikke tatt nok med. Dere kreves for å løse komplekse utfordringer i arbeidsliv og samfunn. Deres kunnskap om kultur og historie åpner for alternative perspektiver, bidrar til å utvikle nye begreper, skjerper evnen til å tenke kreativt, til å utøve kritikk, så vel som selvkritikk.

Vi i Human Innovation jobber for å plassere flere humanister, flere designere, flere psykologer, flere samfunnsvitere, ja sørge for enda mer tverrfagelighet inn i stadig nye bransjer, for å løse floker. Men dere må selv også vite at dere trengs, dere bør vite hvilken spesielle kompetanse dere besitter. 

Så, gjør regjeringens ord til deres egne. Ta med dere generell akademisk kompetanse, men omfavn den helt spesielle humanistiske kompetansen dere har som verden trenger. 

Og, gratulerer med dagen. Dere har mer å by på enn dere tror. Dere trengs i aller høyeste grad! Hold mennesket i fokus. Kveruler med en teknolog, irriter en økonom. 

Drit dere gjerne ut litt underveis. Ha det gøy!  Og gå ut og redd verden.