Hjem
HMS-portalen
Ergonomi

Ergonomisk risikovurdering og ergonomi i det forebyggende HMS-arbeidet.

Informasjon og tips om hvordan man kan jobbe forebyggende med ergonomi.

Neste
To bilder sammen: Risikovurderingsskjema til venstre og to bilder av en mannlig figur som løfter en eske med henholdsvis bøyd  og rett rygg. n eske
Foto/ill.:
Colourbox
1/3
Rapid Upper Limb Assessment Chart (RULA). Avkrysningsskjema hvor man vurderer en spesifikk arbeidsstilling.
Foto/ill.:
Ergoplus. Original versjon er utviklet av Dr. Alan Hedge, basert på Mc Atamney & Corlett, Applied Ergonomics (1993).
2/3
Skjermbilde fra MAC Manual Handling assessment Chart
Foto/ill.:
Arbeidstilsynet (norsk utgave) av Manual Handling Assessment Chart (MAC), original versjon av Health and Safety Executive og Health and Safety Laboratory i Storbritannia
3/3
Tilbake

Hovedinnhold

Ergonomisk risikovurdering

Ergonomisk risikovurdering er aktuelt som en del av det forebyggende HMS-arbeidet, eller gjennomføres som følge av at arbeidstakere melder om særlig belastende arbeidsoppgaver. 

Det fins egne vurderingsmodeller og kartleggingsverktøy som spesielt er utarbeidet for å vurdere ergonomisk risiko. De belyser hvordan manuelt arbeid og/ eller arbeidsstilling kan lede til mulige helsemessige konsekvenser. Noen av verktøyene er enkle å bruke, mens andre krever litt mer øving i å benytte og tolke. Bedriftsfysioterapeutene har trening i dette og kan bistå avdelingen ved behov. Du finner enkelte av de aktuelle verktøyene ved å søke på arbeidstilsynets temasider om ergonomi.

Dersom bedriftshelsetjenesten bistår ved ergonomisk risikovurdering for, vil det i etterkant av vurderingen lages en rapport med anbefalinger om eventuelle tiltak. Rapporten dokumenteres i Ephorte.

I prinsippet kan alle ansatte (uavhengig av rolle i organisasjonen) kontakte bedriftshelsetjenesten med en henvendelse. Det vil imidlertid i være naturlig å involvere/ orientere leder, verneombud og evt. andre HMS-ansvarlige i prosessen, da det er arbeidsgivers ansvar å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø og å følge opp eventuelle anbefalinger etter vurderingen.

NB. ergonomisk risikovurdering er ikke det samme som når bedriftsfysioterapeuten foretar en individuell kartlegging av en arbeidstaker og gir anbefalinger til enkeltindividet basert på kartleggingen. Dette dokumenteres i journal og er taushetsbelagt.

Kontakt bht@uib.no for henvendelser.

Hvordan setter vi ergonomi på agendaen?

Det er lettere å oppnå gode ergonomiske forhold dersom det konkretiseres på agendaen. I denne sammenheng kan f. eks det å sette aktuelle ergonomi-tema på årshjulet være en måte å sørge for at de ergonomiske forholdene tas tak i.

Temadag med gjennomgang av aktuell ergonomi? Dette kan være kontorergonomi, labergonomi, løfteteknikk eller andre former for arbeidsteknikk - alt ettersom hva som er mest aktuelt på avdelingen deres.

Før feltarbeid og tokt skal det foretas risikovurderinger. Hva kan være aktuelle ergonomiske utfordringer i disse sammenhengene?

I forbindelse med vernerunder dukker det opp aktuelle forbedringsområder eller behov for ytterligere kartlegging. Konkretiser hva som skal gjøres, sett en frist og sjekk ut om tiltakene er utført når datoen kommer.

Tenk ergonomi ved innkjøp, innredning og byggeprosjekter

Tenk over om utstyret har hensiktsmessig utforming og tilpasningsmuligheter før anskaffelse. Vær oppmerksomme på at endringer kan medføre både forbedring og forverringer i funksjonalitet. Utstyr som skal benyttes av flere ansatte bør ha enkle og gode tilpasningsmuligheter. Det bør dessuten tas høyde for store individuelle forskjeller i fysiske forutsetninger for brukerne av utstyret.

Konferer med de ansatte. Brukerne av utstyret har ofte tanker om hva som fungerer godt/ mindre godt på eksisterende utstyr, eller har ønsker om andre funksjoner på nyanskaffelser. Det er kostnadseffektivt å gjøre et godt valg. Utstyr eller omgivelser som må byttes ut eller tilpasses er dyrt. 

Andre forhold som har innvirkning på arbeidsplassens funksjonalitet kan dreie seg om lysforhold, møblement, plassering av utstyr, håndtak/ grep, akustikk, lyddempning, fargevalg og kontraster i omgivelsene.

Bedriftshelsetjenesten kan si noe om hva som er gode ergonomiske prinsipper. Ta gjerne kontakt for rådgivning eller litt «sparring» om hva som kan være lurt å tenke gjennom ved innkjøp, anskaffelser og innredning.

Opplæring

Det hjelper det ikke med utstyr med gode tilpasningsmuligheter dersom de ansatte ikke kjenner til hvordan de skal nytte seg av innstillingsmulighetene. Ta en sjekk på avdelingen; Kjenner de ansatte til hva som er korrekt innstilling av en arbeidsstol f. eks? Og hvor bevisste er arbeidstakerne rundt viktigheten av variasjon i arbeidsbelastning?

I henhold til Forskrift om utførelse av arbeid, kapitel 23 § 23-2, skal det foretas opplæring om ergonomisk belastende arbeid. Dette gjelder både for tungt manuelt arbeid samt ensformig arbeid som f. eks kontorarbeid. Arbeidsgiver har dermed et ansvar for å gi informasjon om og veiledning i hvordan arbeidstakerne skal stille inn og benytte seg av tilgjengelig utstyr, samt opplæring i riktig arbeidsteknikk.

Involver bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten kan bistå med f. eks:

  • Ergonomisk risikovurdering.
  • Gjennomgang av arbeidsteknikk.
  • Være rådgiver og sparringspartner ved innkjøp, anskaffelser og innredning for å sikre at ergonomiske hensyn blir ivaretatt.
  • Holde undervisning og eller praktiske gjennomganger/ workshops.
  • Delta på vernerunder.