- Det er i kriser man lærer mest

- Zoom har vært nøkkelen, sier Knut Einar Skodvin. Han er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, og har i løpet av den siste tiden fått arbeidshverdagen sitt snudd på hodet.

Da UiB lukket dørene til campus 13. mars, ble alle fakultetets tilsatte og studenter sendt hjem. Samtidig skulle undervisning og seminargrupper fortsette. Masteroppgaver ferdigstilles. Eksamen gjennomføres. Løsningen for undervisningen ble Zoom. En digital plattform for møter, seminargrupper og direktesending av forelesninger.

- Studentene kunne fort blitt passive, men de er ikke det. Deltagelsen kunne vært lav, men slik er det ikke. Det vi driver nå er studentaktiv læring på digitale plattformer, sier Skodvin.

Mål: Like mye og like god undervisning

For fakultetet har målsetningen vært at studentene skal få et så godt tilbud som mulig selv om Dragefjellet ble stengt.

- Vi ønsker å gi studentene et fullgodt studietilbud på nye, digitale plattformer, sier studiedekan Magne Strandberg.

Sentralt i undervisningen ved Det juridiske fakultet ved UiB står veiledning og oppfølgning i små grupper. Også dette kunne videreføres på digitale plattformer.

- Det vi ikke vet, er om dette er like bra som å være fysisk til stede, sier Skodvin.

Han forteller om undervisning som ganske enkelt ble flyttet fra Dragefjellet til internett. 

- Som undervisere gjør vi mye av det vi har gjort før – og som vi vet fungerer – bare på digitale flater. Neste steg blir å evaluere. Vi må se på hva vi vil forkaste, hva som blir varige løsninger og hvilke muligheter vi kan videreutvikle til å fungere enda bedre. 

At fakultetet har lagt ut digitale forelesninger i alle fag, mener jeg derfor er en fullgod erstatning til fysiske forelesninger

Våren da Dragefjellet ble tømt for studenter

I et kollektiv i Bergen sitter student Dina Calligaro Ingebrigtsen. For tre uker siden ble studiehverdagen hennes endret over natten.

- For min del gikk jeg fra å ha en aktiv studiehverdag hvor jeg leste på Dragefjellet og møtte venner hver dag, til å skulle tilbringe det meste av tiden inne på rommet mitt, sier Dina Calligaro Ingebrigtsen.

Hun er jusstudent på fjerde året. I tillegg til å være student er Ingebrigtsen arbeidsgruppeleder ved Det juridiske fakultet. Det innebærer at hun leder en gruppe studenter fra et lavere kull hvor de løser oppgaver og diskuterer det de har lest.

Der hun tidligere hadde en effektivitet i dagene, er arbeidsrutinene nå helt endret.

- Jeg har gjennom hele denne tiden opplevd å få tilstrekkelig informasjon fra fakultetet og universitetet. Informasjonsflyten har vært god, og fakultetet har på kort tid klart å etablere et digitalt undervisningsopplegg for oss, sier hun.

Ingebrigtsen tar kurset i allmenn formuerett, og det er lagt ut både videoseminarer, videoforelesninger, edublogs og forslag til studieplan.

- Spesielt det siste hjelper oss å lage en plan vi kan følge resten av skoleåret. Jeg tror dette er en så god erstatning for fysisk undervisning som er mulig å få til på så kort tid, sier hun.

- En fullgod erstatning 

Også før koronakrisen ble en rekke forelesninger ved jusstudiet tatt opp og lagt ut på digitale plattformer.  

- Jeg har alltid vært en stor tilhenger av videoforelesninger ettersom det gir muligheter for å sette på pause, skrive gode notater underveis og følge det som blir sagt i eget tempo, sier Aleksander Bø Rognan.

- At fakultetet har lagt ut digitale forelesninger i alle fag, mener jeg derfor er en fullgod erstatning til fysiske forelesninger, sier Rognan.

En ny koronakriseløsningen er opptak av videoseminarer med kursansvarlige og seminarledere.

- Jeg er imponert over både UiBs IT-avdeling, administrasjonen og arbeidsgruppelederne for en fantastisk omstillingsevne på kort tid. Allerede torsdagen etter at fakultetet ble nedstengt, hadde min arbeidsgruppe fått på plass Zoom via Mitt UiB, sier Rognan.

Krisetid er læringstid

- Det er som kjent i kriser man lærer mest. Slik er det også denne gangen, sier Strandberg.

Han får støtte av dekan Karl Harald Søvig.

- Juss har møtt færre problemer enn en del andre fag, både fordi vi allerede var godt i gang med digitaliseringen og fordi vi ikke er avhengig av laboratorier eller andre ting som nødvendigvis må skje på campus.

Det vi ikke vet, er om dette er like bra som å være fysisk til stede

Student Rognan tror det som når skjer, kan bidra til varige endringer i universitetssektoren.

- De blir tvunget til å til å tenke annerledes. Hvorfor ikke bruke eldre forelesningsrekker digitalt der det er mulig – og heller bruke våre flinke professorer til spørsmålsrunder og mer interaktive forelesninger? sier han. 

- Vi har gjort mange gode erfaringer med bruk av digitale plattformer, og deler av undervisningen som vi har digitalisert kan vi gjøre nytte av også i fremtiden. Og den aller viktigste erfaringen er kanskje at vi har en stab som kan omstille seg på kort varsel, sier Strandberg.

Savnet av hverdagen

Karl Harald Søvig har lagt ut videohilsener til studentene. Her snakker han fra Vrimle, hvor han står helt alene. Han ser fram til å få studentene tilbake til fakultetet. Opptaket av nye studenter vil gå som planlagt. Dersom byggene fortsatt skulle være stengt til høsten, er han trygg på at også nye studenter vil kunne få en god studiestart på digitale plattformer.

Også studentene savner den gamle hverdagen.

- Hvor skal jeg starte? Jeg savner alt, men særlig det sosiale samholdet i andreetasje i gamlebygget. Å ta seg en kaffekopp og diskutere ukens arbeidsgruppe, var før en selvfølge. Nå er det et stort savn, sier Rognan.

Heller ikke Ingebrigtsen legger ikke skjul på at hun ser fram til at Dragefjellet vil åpne igjen.

- Jeg savner både den faste plassen på lesesal 11. Skal jeg trekke frem én ting, er det imidlertid det sosiale jeg savner mest. Tror veldig mange studenter kjenner det på denne måten, da fakultetet er den primære sosiale arena for mange. Det er den gamle gode rutinen som er mest etterlengtet i disse dager.