Den europeiske menneskerettskonvensjonen er 70 år
Hovedinnhold
Året var 1950. Gjenoppbyggingen av det sønderknuste Europa var i gang. Land, byer og bygninger skulle gjenreises etter krigen. En ny og bedre verden skulle bygges, blant annet ved å lage bindende regler og avtaler mellom landene. Disse avtalene skulle sikre fred og dialog mellom de europeiske landene. Og de skulle sørge for at alle land respekterte menneskerettighetene, og ikke utsatte egne borgere for forfølgelse, tortur eller undertrykkelse.
4. november 1950 ble Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) undertegnet i Roma. Dette vil bli markert med et digitalt jubileumsseminar arrangert av Forskergruppen for rettsstat ved UiB og Norges institusjon for menneskerettigheter.
Opptak av seminaret finner du her
Folkerettslig nyskapende
Da Den europeiske menneskerettskonvensjonen ble vedtatt, ble landene enige om at det skulle etableres en egen domstol som kunne dømme i saker hvor enkeltmennesker eller grupper mener å ha fått sine menneskerettigheter krenket av staten. Domstolen ble etablert i 1959, og lagt til Strasbourg.
– Det var folkerettslig nyskapende at det ble åpent for at ikke bare stater, men også individer kunne klage en stat inn for domstolen - riktignok i første omgang via en kommisjon, sier Ragna Aarli, professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
Det at du og jeg kan klage vår hjemstat Norge inn for menneskerettsdomstolen omtales som en «individuell klagerett» som ellers ikke er vanlig i internasjonale samarbeid. Andre deler av verden har egne regionale menneskerettsdomstoler. Domstolen i Strasbourg skiller seg ved at folk selv kan bringe klagesaker inn for domstolen.
– Verken den interamerikanske menneskerettsdomstolen eller den afrikanske menneskerettighetsdomstolen åpner for at individer kan klage brudd på menneskerettighetene inn for domstolen, sier Aarli.
Før EMD kan behandle en sak må alle nasjonale rettsmidler være uttømt. Det betyr at saken må ha vært behandlet i rettssystemet i Norge, og at det ikke finnes flere muligheter for å anke.
Tannlege på tvangsarbeid
Den aller første norske individklagen kom i 1962, og var sendt fra en norsk tannlege. Han hadde tatt utdannelsen sin i Tyskland, og ble pålagt sivil tjenesteplikt som distriktstannlege i Nord-Norge.
– Tannlegen mente loven som påla tannleger sivil tjenesteplikt etter endt utdanning var i strid med konvensjonens forbud mot tvangsarbeid, krenket hans familieliv og foreningsfrihet. Først etter at denne klagen ble avvist som åpenbart grunnløs var politikerne villige til å anbefale at Norge skulle anerkjenne den individuelle klageretten, sier Aarli.
Stor saksmengde
– Det tok lang tid før den individuelle klageretten ble anerkjent av medlemstatene i Europarådet. Da denne endringen trådte i kraft i 1998 begynte vi å se konturene av den domstolen vi har i dag, forklarer Aarli.
Den individuelle klageretten ble raskt populær. Mennesker som mener at deres grunnleggende menneskerettigheter er krenket, ønsker å få sin klage behandlet ved menneskerettsdomstolen. Dette fikk dommerne som jobbet ved domstolen raskt merke. Før 1998 var det å være dommer i EMD et verv som kunne skjøttes i ny og ne når det kom inn en klage mot hjemstaten til kommisjonen. I dag er det en hektisk og krevende fulltidsjobb.
I 2019 behandlet domstolen i Strasbourg nesten 900 saker. Men ikke alle som vil ha saken sin behandlet i Strasbourg får lov til dette. Nesten 38000 saker ble avvist av domstolen. Flere endringer er gjort for å sikre at EMD ikke bukker under av saksmengden. Organiseringen av dommerne i paneler er endret og det er etablert nye avvisingsgrunnlag.
– Den største utfordringen for Europarådets system har vært at den individuelle klageretten til domstolen har vært en formidabel suksess. Mengden av klagesaker har fått domstolen til å knele opptil flere ganger, sier Aarli.
Hånd i hånd med grunnloven
Konvensjonen har også vært et av flere omdreiningspunkter for diskusjoner om forholdet mellom flertallsstyre og mindretallsvern, maktfordeling, rettsliggjøring og rettens internasjonalisering.
Jussprofessor og grunnlovsekspert Eirik Holmøyvik forteller at Den europeiske menneskerettskonvensjonen også har vært en del av norsk lov siden 1999.
– I tillegg bestemmer menneskerettsloven at menneskerettskonvensjonen skal gå foran andre norske lover dersom disse strider mot menneskerettskonvensjonen, sier Holmøyvik.
Innflytelsen til EMK i norsk rett stopper ikke der.
– Faktisk er EMK også viktig for tolkningen av den norske grunnloven. Da grunnloven ble modernisert i 2014, ble det samtidig gjort klart at menneskerettighetene i grunnloven skulle tolkes i lys av parallelle rettigheter i EMK. Nå tolker norske domstoler grunnloven hånd i hånd med EMK.
