Ti år etter 22. juli-saken: Utfordringer for jussen og rettsvitenskapen

22. juli-saken reiste en omfattende diskusjon om strafferettslig utilregnelighet og psykisk sykdom. Var Breivik motivert av sykelige vrangforestillinger eller av høyreekstrem ideologi? Var hans evne til å planlegge forenlig med å være utilregnelig? Straffeloven definerte utilregnelighet som å være psykotisk på handlingstiden, men det viste seg vanskelig å ta stilling til det i denne saken. Domstolen oppnevnte to par sakkyndige som konkluderte ulikt, samtidig som at mange offentlig mente at gjerningspersonen burde straffes. Domstolen kom til slutt til at han ikke var psykotisk, men tilregnelig og straffansvarlig. 

22. juli-saken førte med seg kritikk mot utilregnelighetsreglene og rettspsykiatriens store innflytelse i utilregnelighetssaker. Kritikken har ført til nye regler som trådte i kraft 1. oktober 2020, og en endring av sakkyndigrollen. Saken synliggjorde imidlertid også grunnleggende utfordringer om jussens forståelse av utilregnelighet og psykisk sykdom – og koblingen mellom disse. Disse utfordringene løses ikke enkelt gjennom lovendringer, men krever kunnskapsutvikling og forskning. 

I denne forelesingen vil professor Linda Gröning diskutere 22. juli-saken og den rettsutviklingen som skjedd etter den. Hun vil drøfte hvilke utfordringer som gjenstår etter lovendringen og hvordan rettsvitenskapen kan bidra til utviklingen videre. Gröning leder prosjektet DIMENSIONS som handler strafferettslig utilregnelighet og jussens forståelse av psykiske sykdommer, særlig psykose. DIMENSIONS er finansiert av Norges forskningsråd og startet den 1. juni.