Sinding Aasen leder nytt utvalg om negativ sosial kontroll

Hvilke typer negativ kontroll er det snakk om?

– Mandatet omfatter både straffbare handlinger i form av æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og ufrivillige utenlandsopphold, samt mindre alvorlige former for negativ sosial kontroll. Det er for eksempel trusler og press som kan gå sterkt utover den enkeltes frihet, helse og livskvalitet. Utvalget ble nedsatt for å se på det samlede rettsvernet mot denne type krenkelser, og har bakgrunn i ønsket om å styrke integreringsarbeidet i Norge. 

Hvem er det typiske offeret for denne typen negativ kontroll?

– Når det gjelder de nevnte straffbare handlingene, er det typiske offeret unge kvinner med minoritetsbakgrunn. Når det gjelder negativ sosial kontroll i form av andre typer handlinger og atferd, kan slike forekomme i alle grupper og sosiale lag, og kan prinsipielt forekomme overalt i samfunnet. 

– Det er ennå ikke klart hvordan utvalget skal ramme inn og avgrense sitt fokus når det gjelder det omfattende begrepet ‘negativ sosial kontroll’, men det må dreie seg om alvorlige former for kontroll av individer, for eksempel i lukkede religiøse miljøer med strenge interne normer for og sanksjonering av livsførsel og personlige valg

Gjelder problemstillingen først og fremst personer med minoritetsbakgrunn?

– Negativ sosial kontroll kan forekomme i alle miljøer, og utvalget vil se nærmere på former for slik kontroll som forekommer i ulike grupper i Norge, og ikke bare i minoritetsbefolkningen. 

Hva er de juridiske utfordringene på området?

– Mandatet omfatter en kartlegging av om det er behov for ytterligere rettslig regulering, og om gjeldende regulering trenger klargjøring og samordning, eksempelvis mellom ulike etater som skal beskytte barn og unge. Det er videre spørsmål om Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser, for eksempel til å gi tilstrekkelig rettsvern mot ulike former for psykisk vold. 

– Det er også et spørsmål om rettsvernet mot å bli sendt til utlandet i strid med egen vilje er godt nok i dag. Rettsvern handler ikke bare om lovgivning og håndheving av den, men også om effektive tiltak for å følge opp med effektive forebyggende tiltak.

Hva forventer dere å få til i perioden?

– Forventningen er å bidra til et godt overblikk over den samlede rettslige reguleringen på feltet, evaluere styrker og svakheter, vurdere om reguleringen sikrer utsatte grupper et tilstrekkelig rettsvern, og hva som eventuelt kan gjøres for å styrke rettsvernet. 

– Internasjonale forpliktelser til lovgivning og praksis må undersøkes, og utvalget må utrede om det er hull i regelverket som gjør at rettsvernet blir utilstrekkelig. Forventningen må også være at utvalget vil se på hvordan den rettslige reguleringen kan følges opp av andre tiltak for å sikre et godt og effektivt rettsvern for personer som er sårbare for denne type krenkelser. 

– Utvalget har ikke startet sitt arbeid ennå, så det er foreløpig vanskelig å si så mye mer enn dette. Vi starter opp arbeidet i januar 2022.

Professor Jan Petter Rui ved Det juridiske fakultet, UiB, er også medlem av lovutvalget.

Les mer om utvalget og dets medlemmer her.