Hjem
Det juridiske fakultet
KUNSTIG INTELLIGENS | PERSONVERN

Sikrer personvern for kunstig intelligens i skolen

Kunstig intelligens er på vei inn i grunnskolen for å tilby skreddersydd undervisning. Førsteamanuensis Malgorzata Cyndecka er ansvarlig for at det rettslige grunnlaget ivaretas i et tverrgaglig prosjekt om datalæringsanalyse.

Malgorzata Cyndecka
Førsteamanuensis Malgorzata Cyndecka bidrar til å sikre personvernet til norske elever når kunstig intelligens inntar klasserommene.
Foto/ill.:
Kim E. Andreassen

Hovedinnhold

– I dag finnes det mange digitale verktøy for ulike fag i skolen. Problemet er at disse kommer fra private aktører, som sitter på personopplysninger til elevene, sier førsteamanuensis Malgorzata Cyndecka ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen (UiB). 

Cyndecka har ansvaret for personvernet i prosjektet Aktivitetsdata for Vurdering og Tilpasning (AVT), hvor målet er at alle norske elever skal få skreddersydd undervisning ved hjelp av kunstig intelligens.

Tilpasset læring

I prosjektet blir skoleelever målt på hvordan de løser digitale oppgaver og hvilke resultater de oppnår, ved såkalt datalæringsanalyse. På bakgrunn av analysen kan lærerne på en bedre måte tilpasse undervisningen og gi oppgaver i forhold til elevenes nivå.

– Det nye er at vi bruker opplysningene fra elevene til å videreutvikle algoritmene i dataprogrammet og gjøre den kunstige intelligensen enda smartere. Målet er bedre og skreddersydd læring, ikke bare for den enkelte eleven, men også grupper av elever.

Den norske skolen har tradisjonelt vært opptatt av at læreren skal se den enkelte eleven. 

– Det er ikke alltid lett dersom man har mange elever i en klasse. Et bedre datagrunnlag betyr bedre tilpasning, sier Cyndecka.

Innovasjon og juridiske utfordringer

Det er Slate som utvikler selve algoritmene, men innføring av kunstig intelligens i skolen betyr at man må innhente svært mye data, samt opplysninger fra den enkelte elev. Disse må ikke komme på avveie. For at de nye teknologiske løsningene skal komme i mål er det mange juridiske spørsmål som må avklares. 

Det første spørsmålet som dukker opp, er om man i det hele tatt har lov til å behandle personopplysninger til elever på måten som prosjektet ønsker, ifølge Cyndecka. Personopplysningsloven er fra 2018 og det er mye som er uklart. 

– Det er ikke gitt hvordan man skal tolke loven. Det er derfor Datatilsynet har opprettet Sandkassen som et sted for utvikling, fordi de selv ikke har svaret. Vi må gjennomgå både personopplysningsloven og opplæringsloven for å finne en løsning som er nyttig, effektiv og lovlig.

– Med tanke på at det nettopp er blitt sendt på høring et forslag til ny opplæringslov, må man også sørge for at den nye loven gir trygge rammer for behandling av personopplysninger til elever, slik at myndighetenes ønske om datalæringsanalyse i norske skoler skal bli oppfylt.

Vil tilby kunstig intelligens for alle elever i Norge

Per i dag foregår det et prøveprosjekt i grunnskoler i Oslo og i Bærum med representanter fra både personvernombud, skoleeiere, lærere, elever og foreldre. 

– Myndighetenes mål er at kunstig intelligens og datalæringsanalyse innføres i alle landets skoler, sier Malgorzata Cyndecka. 


Se og hør Malgorzata Cyndecka snakke om tematikken under Media City Bergens Future Week. 27. september.