Hjem
Det juridiske fakultet

Ny arvelov for nye generasjoner

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal lage ny arvelov tilpasset utfordringene i dagens samfunn. Professor ved Det juridiske fakultet, Torstein Frantzen, skal lede arbeidet.

Hovedinnhold

Samfunnet har endret seg betydelig siden gjeldende arvelov ble forberedt på 1960-tallet. Ekteskapet er ikke lenger den enerådende samlivsformen, mange har mer enn ett samliv og stadig flere har mer enn ett kull barn. Levealderen har økt og formuen som fordeles ved arv har i gjennomsnitt blitt større.

– Arveretten har fått større betydning for folk, og det er viktig at arveloven sikrer at formuer overføres på en rettferdig og hensiktsmessig måte, sier lovutvalgets leder, Torstein Frantzen.

Men arveretten handler om mer en overføring av formue, den skaper også tilknytning og felleskap, eller på den andre siden, avvisning og motsetninger. Arvinger flest er opptatt av at fordelingen av arven skal oppfattes som rettferdig. Om den ikke gjør det, kan det lett oppstå konflikter.

– Målet med arbeidet er å gjøre lovgivningen egnet for nye generasjoner, sier Frantzen.

Mer å fordele på flere

– Siden velstanden blant folk har økt siden 60-tallet, blir det er mer å fordele ved arveoppgjør. På 60-tallet var store deler av folks formue fast eiendom, i dag har folk i økende grad andre formuesverdier i tillegg, som bankinnskudd og aksjer. Fritidseiendom har også fått større betydning, forteller Frantzen.

– Enkelte arvelatere etterlater seg også fast eiendom i utlandet, sier han. Det har blitt mer vanlig å flytte til andre land, midlertidig eller permanent. For eksempel er det en del pensjonister som bosetter seg i Spania. I dag har ikke arveloven regler om hvilket lands arverett som skal anvendes i de tilfeller arvelateren har tilknytning til flere land, eller har formue i flere land. Dette skal arvelovutvalget foreslå regler om nå.

Familiemønsteret har også endret seg mye siden 60-tallet. Den gang var ikke samboerskap vanlig, og det ble ikke vurdert å gi samboere arverettigheter. Det at det også har blitt vanligere med flere barnekull, gjør at det kan det bli skarpere interessemotsetninger ved arveoppgjørene.

Sammenheng med andre lover

– Arveloven har riktignok blitt endret noen ganger siden 60-tallet, forteller Frantzen. I 2009 ble det innført regler om rett til arv og uskifte for samboere med felles barn. Samboere uten felles barn har fortsatt ingen arverettigheter.

– Ved slike delrevisjoner blir det ikke alltid god sammenheng i lovverket, men med den fullstendige revisjonen vi skal gjennom nå, får vi vurdert alle reglene i sammenheng, sier Frantzen.

I 2007 avga skiftelovutvalget sitt forslag til ny skiftelovgivning. Blant annet er det foreslått en ny lov om dødsboskifte. Arvelovutvalgets forslag må samordnes med forslaget lov om dødsboskifte og eventuell ny lov om dødsboskifte.

Aktuelle problemstillinger

I lys av samfunnsutviklingen har regjeringen bedt utvalget om å vurdere spesifikke problemstillinger. Skal for eksempel en gjenlevende ektefelle være enearving der arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger, mens slektsarvingene beholder en sekundær arverett? Skal ekteskapets lengde påvirke omfanget av arveretten? Skal tidligere ektefeller i enkelte tilfeller ha rettigheter?

En gjenlevende ektefelle kan velge å utsette skifteoppgjøret, og har da rett til å disponere over formuen nesten som om vedkommende hadde vært eier. Et av spørsmålene som utvalget skal se på er om uskiftet bo også i fremtiden skal omfatte hele formuen, eller om gjenstander som var til avdødes personlige bruk, eller som har særlig affeksjonsverdi, skal gå i arv til øvrige arvinger selv om den gjenlevende velger å sitte i uskifte.

Lov for folk flest

– De fleste arvinger gjør opp boet seg imellom uten profesjonell bistand, forteller Frantzen. Han legger derfor stor vekt på at den reviderte arveloven så langt som mulig skal være tilpasset lekfolks egen bruk av reglene.

Utvalget skal jobbe for å oppnå brukervennlige regler, god systematikk i lovforslaget og et enkelt og klart språk.