Ny professor

Hilde Hauge ble i fakultetsstyremøtet 3. februar utnevnt til fakultetets sjette kvinnelige professor i rettsvitenskap. Fakultetet har nå 31 professorer totalt.

Som ny professor har Hilde blitt stilt de samme spørsmålene som de nyoppnevnte professorene i 2014 fikk da de tiltrådte:

1. Hvorfor valgte du Det juridiske fakultet som arbeidsplass?
2. Hva tenker du om rettsvitenskapens rolle i samfunnet i dag?
3. Hvilke utfordringer ser du for fakultetet nå og fremover?

1. Som student på fakultetet jobbet jeg en tid som vitenskapelig assistent på det daværende institutt for privatrett, og fikk da et innblikk i hva det innebærer å jobbe på universitetet, og hvilke muligheter en slik jobb gir for faglig fordypning. Etter noen år som advokat- og dommerfullmektig på Sørlandet, satte jeg pris på å kunne vende tilbake til fakultetet og Vestlandet. Jeg liker kombinasjonen av forskning og undervisning: Forskningen gir fundament for undervisningen og undervisningen åpner stadig øynene for nye faglige problemstillinger.

2. På det mer overordnede plan har rettsvitenskapen en viktig rolle når det gjelder å bidra til å ivareta rettsstatens grunnleggende verdier, blant annet ved å operasjonalisere rettsstatlige prinsipper knyttet til problemstillinger og verdiavveininger i det komplekse samfunnet vi lever i. Fakultetet har mange dyktige forskere som bidrar på dette feltet.

På mitt eget rettsområde, kontraktsretten og formueretten, har rettsvitenskapen etter min mening fremdeles en viktig rolle med tanke på grunnforskning på sentrale formuerettslige temaer. En annen viktig oppgave er å bidra til analyse av samspillet mellom de tradisjonelle norske reglene og den internasjonale påvirkningen, ikke minst knyttet til stadig flere EU-direktiver som har betydning for ulike formuerettslige- og kontraktsrettslige regler, f.eks. på forbrukerkontraktsrettens område.

3. Vi har en studieordning som på mange måter fungerer bra og ordningen med fortløpende kurs og eksamen i det enkelte fag har sine fordeler. Noen ulemper er det likevel ved en slik ordning: Tidsrammen kan gi lite rom for fordypning og modning, og det er en fare for at man overser viktige sammenhenger mellom ulike fag. Utfordringen for fakultetet er å legge forholdene til rette for større grad av fordypning, også før man skal skrive masteravhandlingen på slutten av studiet, men uten å gi slipp på de gode kvalitetene ved dagens ordning.