To nye professorer – kvinneandelen øker

Ingunn Myklebust og Sigrid Eskeland Schütz ble nylig utnevnt til professorer av fakultetsstyret ved Det juridiske fakultet, og kvinneandelen blant professorene tok dermed et skritt fremover – til 8 av 33, det vil si 24 prosent. Begge har miljø- og planrett i sine spesialfelt. Undertegnede tok derfor en prat med de to sammen – og stilte dem de tre spørsmålene nyslåtte professorer pleier å få.

Hvorfor valgte du Det juridiske fakultet som arbeidsplass?

Sigrid: Det begynte med at jeg var såkalt juniorstipendiat her og skrev særavhandling (samme omfang som en stor masteroppgave). Jeg oppdaget gleden ved å fordype meg i et tema. Etter ett år som dommerfullmektig på Stord havnet jeg tilbake på Dragefjellet som doktorgradsstipendiat. Jeg synes arbeidsmiljøet er godt, og er privilegert som får undervise landets skarpeste studenthjerner.

Ingunn: For meg var det tilfeldighetene som rådet. Jeg var også juniorstipendiat og skrev særavhandling, og ble dermed godt kjent på fakultetet. Jeg likte å være ved fakultetet, men ville også ut i verden. Så jeg har vært til sammen vel tre år i andre jobber; først to år på henholdsvis byggesaksavdelingen og byrådsavdelingen for miljø- og byutvikling i Bergen kommune, og etter at jeg var ferdig med doktorgraden jobbet jeg vel ett år hos kommuneadvokaten.

Hva tenker dere om rettsvitenskapens rolle i samfunnet i dag?

Sigrid: For det første står rettsvitenskapen i dag i spagat mellom det internasjonale og det nasjonale. For det andre er det et paradoks for miljøretten at all den virksomheten som skader miljøet i dag stort sett er helt lovlig virksomhet. Miljørettens rolle fremover må være å utvikle rettslige systemer og strukturer som hindrer nye utilsiktede miljøproblemer både på internasjonalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Ingunn: Jeg kan tilføye at ny innsikt og forståelsen av rettslige utviklingstrekk også blir viktige for tolkingen av eksisterende rettslige prinsipper og skjønnsmessige bestemmelser i gjeldende rett. Vi får stadig flere regler som skal ivareta miljøhensyn, men vi ser også at gamle regler blir revidert for å understreke betydningen av miljøet i rettsanvendelsen. Jeg vil også understreke at formidling av forskningsresultater er en viktig oppgave.  Kunnskapen som vi får gjennom forskning må ut til studentene og til andre som forvalter reglene. Eksempelvis så holder vi to kurs i planrett. Ett kurs for etterutdanning for saksbehandlere i offentlig forvaltning, ett ordinært kurs i masterutdanningen vår.

Hvilke utfordringer ser du for deg for fakultetet nå og fremover?

Sigrid: Jeg mener fakultetet bør bli et sted for livslang læring der vi bringer sammen studenter, praktikere og teoretikere. Utdanningen bør også sikre at neste generasjon jurister har internasjonal rett og teori under huden, like naturlig som norske kilder. 

Ingunn: En aktuell problemstilling for tiden er å vurdere behov for ny studieordning med spesialisering de siste to årene. Dette kan være en anledning for fakultetet til å tenke nytt.  Hvordan skal utdanningen settes sammen, hvilke nye kurs er det behov for, hvordan skal det bygges relasjoner mellom kursene? Miljørettslige problemstillinger er viktige både i offentligrettslige og privatrettslige kurs. Det er også tett sammenheng mellom forskning og undervisning, så en ‘ny’ utdanning åpner for å se på nye forskningsspørsmål.