Hjem
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Utdanningskvalitet - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Styringsstruktur for utdanningsfeltet

Fra 1.1.21 gjelder ny styringsstruktur for utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Styringsstruktur utdanningsfeltet MN
Foto/ill.:
Birthe Gjerdevik/Ingrid Solhøy

Hovedinnhold

UIB innførte i 2019 et nytt Kvalitetssystem for utdanning med nye krav til roller, rapportering og ansvar i tråd med NOKUTS studietilsynsforskrift. For å imøtekomme kravene i UiB sitt kvalitetssikringssystem, og for å støtte instituttledelse og fakultetsledelse i studiekvalitetsarbeidet, er det utarbeidet en styringsstruktur for utdanningsfletet som bygger opp under viktigheten av utdanningsledelse i kvalitetsutviklingsarbeidet og som tydeliggjør roller og arbeidsfordeling på feltet.

Styringsstruktur, mandater og sammensetning av styrer og utvalg

Styringsstruktur på instituttnivå

Instituttleder (rolle definert i UiBs kvalitetssystem)

Instituttleder har det overordnete ansvar for kvalitetsutvikling og oppfølging av utdanningsporteføljen på instituttet, sett i sammenheng med instituttets budsjett og ressurser. Instituttleder avgjør hvilke utdanningsstrategiske saker som skal opp i instituttrådet. Instituttleder har personalansvar og delegasjonsansvar. Det daglige ansvaret for kvalitetsutvikling innen studiefeltet er delegert til utdanningsleder.

Utdanningsleder (særskilt MN rolle)

Hvert institutt har en utdanningsleder som er oppnevnt av instituttleder. Utdanningsleder inngår i instituttets ledergruppe og leder arbeidet med utdanning på instituttet, på fullmakt fra instituttleder. Utdanningsleder sitter i fakultetets studieutvalg. Utdanningsleder har en pådriverrolle og en koordinerende funksjon ved instituttet. Utdanningsleder kan ha arbeidslederansvar i forbindelse med bemanningsplan for undervisning.

Programstyre (rolle definert i UiBs kvalitetssystem)

Hvert av instituttets studieprogrammer må ha et programstyre. Bachelor- og masterprogrammer innen samme disiplin kan ha ett felles programstyre. Programstyret er et arbeidende og rådgivende organ og ledes av programstyreleder. Programstyret oppnevnes av og arbeider på fullmakt fra instituttledelsen ved utdanningsleder og skal ha studentrepresentasjon.

Programstyreleder (rolle vedtatt i UiBs kvalitetssystem)

Hvert programstyre har en programstyreleder som oppnevnes av instituttledelsen. Programstyreleder for tverrfaglige program har møterett i fakultetets studieutvalg.

Forskerutdanningsutvalg (særskilt MN utvalg)

Hvert institutt har et forskerutdanningsutvalg som er oppnevnt av og arbeider på fullmakt fra instituttleder.

Leder for forskerutdanningsutvalg (særskilt MN rolle)

Leder for forskerutdanningsutvalget er oppnevnt av og arbeider på fullmakt fra instituttleder. Forskerutdanningsleder møter i fakultetets ph.d.-programstyre.

Forholdet mellom programstyre og forskerutdanningsutvalget på instituttnivå

Programstyrene har ansvar for sine respektive programmer. Ph.d.-utdanningen står i en særstilling siden fakultetet bare har ett ph.d.-program med fakultetets ph.d.-programstyre, ledet av prodekanen. Instituttets forskerutdanningsutvalg er derfor underlagt fakultetets ph.d.-programstyre. Programstyrene og fakultetets ph.d.-programstyre har ansvar for helheten i sine respektive programmer.

Oppnevning og funksjonstid

Instituttleder oppnevner personer til roller og utvalg med en funksjonstid på normalt fire kalenderår.

Instituttets studieadministrasjon

Instituttets studieadministrasjon ivaretar forvaltningen av instituttets utdanninger, både når det gjelder drift, utvikling og kvalitetssikring. Studieadministrasjonen assisterer utdanningsleder og programstyreledere i saksforberedelse og sakshåndtering i programstyrene som programkoordinatorer. Studieadministrasjonen har en særs viktig rolle når det gjelder informasjon, veiledning og oppfølging av instituttets studenter.

Styringsstruktur på fakultetsnivå

Utdanningsdekan (UiB rolle)

Utdanningsdekanen leder fakultetets arbeid med utdanning, på fullmakt fra dekanen.

Studieutvalget (særskilt MN utvalg)

Studieutvalget er utdanningsdekanens rådgivende organ, og består av fakultetets utdanningsledere, leder av lektorutdanningsutvalget (LU), leder for fakultetets studieseksjon (studiesjef) og studentrepresentanter. Utdanningsdekanen leder studieutvalget. Programstyreledere for tverrfaglige program og sivilingeniørprogram har møte- og talerett i studieutvalget. Andre sentrale aktører innen utdanning på fakultetet kan i perioder oppnevnes av (utdannings)dekanen som medlemmer av utvalget.

Lektorutdanningsutvalget (LU) (Utvalg ved MN)

LU er et rådgivende organ for fakultetet i saker knyttet til lærerutdanning. LU fungerer som et lokalt programstyre for lektorprogrammet og realfagsdidaktikkdelen av PPU. Utvalget har en tverrfaglig sammensetning, med interne og eksterne medlemmer, og er direkte underlagt utdanningsdekanen på lik linje med studieutvalget.

Ph.d.-programstyret (Utvalg bestemt i ph.d.-forskriften)

Ph.d.-programstyret er programstyre for ph.d.-programmet ved fakultetet og består av instituttenes forskerutdanningsutvalgsledere og representanter for ph.d.-kandidatene. Programstyret ledes av forskerutdanningsdekan. Ph.d.-programmet fungerer administrativt som et studieprogram. Strukturen for administrasjon av forskerutdanningen er dermed i prinsippet den samme som for et studieprogram på bachelor- og masternivå.

Fakultetets studieseksjon

Fakultetets studieseksjon ivaretar forvaltningen av fakultetets utdanninger, både når det gjelder drift, utvikling og kvalitetssikring. Studieseksjonen assisterer utdanningsdekan og forskerutdanningsdekan i saksforberedelse og sakshåndtering i fakultetets faste utvalg.

 

Oversikt

På instituttnivåPå fakultetsnivå
 Fakultetsstyre
InstituttelederDekan
UtdaningslederUtdanningsdekan
ProgramstyrelederStudieutvalg
ProgramstyreLektorutdanningsutvalg

 

Instituttleder

Instituttleder har det overordnete ansvar for kvalitetsutvikling og oppfølging av utdanningsporteføljen på instituttet, sett i sammenheng med instituttets budsjett og ressurser. Instituttleder avgjør hvilke utdanningsstrategiske saker som skal opp i instituttrådet. Instituttleder har personalansvar og delegasjonsansvar. Det daglige ansvaret for kvalitetsutvikling innen studiefeltet er delegert til utdanningsleder.

Instituttleders personalansvar innebærer ansvar for å

• Tilrettelegge for universitetspedagogisk opplæring av gruppeledere og vitenskapelig ansatte.

• Påse at undervisningspersonale tilegner seg påkrevd universitetspedagogisk kompetanse og at krav til pedagogisk kompetanse blir overholdt ved ansettelser i faglige stillinger og ved opprykk, jf. Regler for vurdering av utdanningsfaglig kompetanse ved UiB

• Sørge for undervisningsbemanning og fordeling av undervisningsoppgaver i samarbeid med instituttets administrasjon.

• Påse at ansatte med undervisningsoppgaver fyller kravene til norskferdigheter.

Instituttleder kan delegere noen av disse ansvarsområdene til utdanningsleder.

Utdanningsleder

rolle og mandat

(rollen tilsvarer utdanningsdekan på fakultetsnivå)

Utdanningsleder har sitt ansvar delegert fra instituttleder og:

• inngår i instituttets ledergruppe og gir råd til instituttleder i utdanningsspørsmål

• leder instituttets utdanningsaktiviteter

• har et overordnet og koordinerende ansvar for alle studieprogram og emner ved instituttet, dette inkluderer bemanningsplan for undervisning.

• sitter i fakultetets studieutvalg

• har ansvar for å samle programstyrelederne ved instituttet, kan etablere et eget utdanningsråd ved instituttet dersom dette er hensiktsmessig.

• skal sikre god forskningsbasert undervisning i tett dialog med forskningsmiljøene ved instituttet

• samarbeider med instituttets eksternfinansierte prosjekter for undervisnings- og utdanningsaktivitet (for eksempel SFU)

Utdanningsleders overordnede oppgave er i samråd med instituttleder å lede arbeidet rundt utdanning og undervisning ved eget institutt i henhold til instituttets, fakultetets og UiBs overordnede strategi og retningslinjer, og UiBs kvalitetssikringssystem.

Dette innebærer blant annet:

• Sikre at instituttets studieportefølje er i henhold til studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriftens krav

• Følge opp universitetets kvalitetssikringssystem, herunder sørge for at eventuelle svakheter som blir avdekket rettes opp

• Bidra til, og legge til rette for kontinuerlig kvalitetsarbeid på studieprogrammene

• Lage plan for emneevaluering av instituttets emneportefølje i samråd med programstyrene

• Sikre kvaliteten i instituttets studieprogram, herunder ved å lage en plan for oppfølging av de årlige egenvurderingene fra programstyrene, og de sykliske programevalueringene (hvert 5. år)

• Utarbeide en årlig studiekvalitetsmelding som bygger på programstyrenes egenvurderinger og programevalueringer. Studiekvalitetsmeldingen danner grunnlag for dialogmøtet med fakultetet

• Årlig gjøre en overordnet egenevaluering av programporteføljen

• Ansvar for total emneportefølje, inkludert etter- og videreutdanning

• Tilrettelegge for diskusjon og erfaringsdeling rundt undervisning og utdanning på instituttet

• Bidra til god informasjonsutveksling mellom fakultet og institutt, herunder holde instituttets programstyrer orientert om fakultetets og institusjonens arbeid med utdanningsstrategiske og –politiske spørsmål

• Bidra til arbeidet med gjennomføring av fakultetets utdanningsstrategi og fakultetsstyrets og dekanens beslutninger innen utdanningsområdet

• Oppfølging og koordinering av programstyre(ne)

• Tilrettelegge for godt samarbeid og tydelig ledelse der undervisningsaktiviteter går på tvers av forskningsgrupper, institutter og fakulteter

• Kontakt og kommunikasjon med alle programmer instituttet deltar i (tverrfaglig, tverrfakultært, tverrinstitusjonelt)

• Sørge for koordinering mellom det faglige og det studieadministrative arbeidet ved instituttet

• Sikre studentinvolvering i prosesser og beslutninger med følger for studieprogram og læringsmiljø

Programstyreleder

Mandat

Programstyreleder leder programstyret på delegasjon fra utdanningsleder (som igjen jobber på delegasjon fra instituttleder). I tillegg til å ha det overordnede ansvaret for de konkrete oppgavene som ligger til programstyret betyr dette blant annet:

• God kommunikasjon med utdanningsleder og øvrige instituttledelse.

• God kommunikasjon og samarbeid med programkoordinator.

• Tilrettelegging for at ekstern fagfelle kan utføre sitt arbeid på en tilfredsstillende måte.

• Sikre kvaliteten i studieprogrammet, inkludert at krav i forskrifter og UiB sitt kvalitetssystem er oppfulgt

• Gi råd og innspill til institutt og fakultet vedrørende videreutvikling av studiekvalitet, og planer for utvikling av emner og studieprogram

• Sikre studentinvolvering i prosesser og beslutninger med følger for studieprogram og læringsmiljø.

Programstyre

Sammensetning og mandat

Hvert av instituttets studieprogrammer må ha et programstyre. Bachelor- og masterprogrammer innen samme disiplin kan ha ett felles programstyre. Fagnære studieprogrammer kan søke fakultetet om å ha et felles programstyre dersom dette virker hensiktsmessig.

Representasjonen i programstyret skal speile den faglige sammensetningen av studieprogrammet. For disiplinære studieprogram oppnevner instituttleder representanter til programstyret, og sikrer at studentene får mulighet til å oppnevne egne representanter. Ved tverrfaglige program er det de instituttlederne ved de involverte instituttene som oppnevner sine representanter til programstyret. Fellesprogram og tverrfakultære program skal ha representasjon fra eksterne samarbeidspartnere. Administrativt ansvarlig institutt sin studieadministrasjon (programkoordinator) skal som hovedregel ha sekretærfunksjon for programstyret.

Programstyret skal bestå av:

• Leder for programstyret

• Minst to vitenskapelig ansatte

• Studentrepresentant(er)

• Programkoordinator (med sekretærfunksjon)

Mandat

Programstyret er i utgangspunktet et rådgivende organ for instituttledelsen, men kan tillegges beslutningsmyndighet for spesifikke saksområder. Programstyret har det koordinerende ansvaret for utvikling, kvalitet og drift av studieprogrammet.

Programstyrets ansvar:

• Drifte studieprogrammet

• Oppdatere programmets oppbygning og overordnede læringsutbytte i henhold til den faglige utviklingen, i samarbeid med instituttledelsen.

• Tilrettelegge for at studentene kan nå programmets læringsutbytte på en tilfredsstillende måte.

• Sikre faglig helhet og samordning innad i programmet, samsvar mellom forventet læringsutbytte, undervisnings- og vurderingsformer.

• Kvalitetssikring og utvikling av undervisnings- og vurderingsformer i programmet som helhet.

• Sikre at de involverte fagmiljøene er godt kjent med utviklingen og overordnet struktur i programmet.

• Ansvar for å sikre godt samarbeid og informasjonsflyt internt i programmet og med andre institutt og institusjoner som er bidragsytere i programmet

• Sørge for samarbeid med alle aktuelle institutter som bidrar med emner i programmet for å sikre variasjon av undervisningsmetoder og vurderingsformer, god overordnet struktur og jevn arbeidsbelastning

• Ansvar for den helhetlige studiekvaliteten i henhold til UiBs kvalitetsrutiner, herunder:

o Gi spesifisert oppdrag til og gjennomgå årlig rapport fra ekstern fagfelle

o Utarbeide en kort årlig egenvurdering av programmet, blant annet basert på egenvurderingene av emnene.

o Lage plan for emneevalueringo ansvar for at anbefalinger og emneevalueringene blir fulgt opp i samråd med instituttet

o Gjennomføre programevaluering minst hvert 5. år

• Bidra til rekruttering og profilering av programmet

• Planlegging av timeplaner og koordinering av arbeidsbelastning i parallelle emner gjennom semesteret.

• Faglig ansvar for overgangsordninger fra andre studier og til videre studier, inkludert opptakskrav og innpassing av ekstern utdanning.

• Innstilling til, og begrunnelse for opptaksrammer for det aktuelle programmet.

• Mottak av nye studenter og faglige/sosiale tiltak i programmet. Ansvar for sosiale tiltak er delt mellom Realistutvalget (RU) og programstyrene.

• Ansvar for tilrettelegging av integrerte utvekslingsopphold og andre internasjonaliseringstiltak på programmet.

For masterprogramstyret kommer i tillegg:

• Tildeling av veileder og masteroppgave til studentene

• Godkjenne studentenes masteravtaler

• Opptak av studenter (faglig vurdering)

Fakultetsstyret

Fakultetsstyret har overordnet besluttende myndighet i studiesaker ved fakultetet og skal:

• Søke Universitetsstyret om oppretting og nedlegging av studieprogram

• Reakkreditere studieprogram

• Godkjenne store studieplanendringer

• Fastsette dimensjonering av studietilbud

Fakultetets studiekvalitetskomité

Studiekvalitetskomitéen skal vurdere de 5-årige programevalueringene i henhold til studietilsynsforskriften, og gi sin anbefaling om reakkreditering av studieprogrammet til fakultetsstyret. Studiekvalitetskomitéen består av én representant fra faglig ledelse, én fagansatt, én administrativt ansatt, én ansatt med kompetanse i pedagogikk/didaktikk, to studentrepresentant(er), samt én ekstern representant.

Dekan

Mandat

Dekan har det overordnete ansvar for kvalitetsutvikling og oppfølging av utdanningsporteføljen på fakultetet, sett i sammenheng med fakultetets budsjett og ressurser. Det daglige ansvaret for kvalitetsutvikling innen studiefeltet er delegert til utdanningsdekan.

Utdanningsdekan

Mandat

Utdanningsdekan leder fakultetets arbeid med utdanning på delegasjon fra dekan. I tillegg til å ha ansvar for de konkrete oppgavene som ligger til studieutvalget har utdanningsdekan ansvar for å:

• Sikre at fakultetets studieportefølje er i henhold til studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriftens krav

• Påse at undervisningspersonale tilegner seg påkrevd universitetspedagogisk kompetanse og at krav til pedagogisk kompetanse blir overholdt ved ansettelser i faglige stillinger og ved opprykk, jf. Regler for vurdering av utdanningsfaglig kompetanse ved UiB

• Gjennomføre dialogmøter med instituttene med utgangspunkt i deres årlige studiekvalitetsmeldinger

• Delta i dialogmøte med universitetsledelsen

• Utarbeide en årlig studiekvalitetsmelding med utgangspunkt i instituttenes studiekvalitetsmeldinger og bestillinger fra universitetsledelsen

• Lage en samlet tidsplan for systematisk gjennomgang av fakultetets studieprogramportefølje, med angivelse av år for programevaluering av de enkelte studieprogrammene

• Årlig gjøre en overordnet egenevaluering av programporteføljen

• Sikre studentinvolvering i prosesser og beslutninger med følger for studieprogram og læringsmiljø

• Sikre at meritterte undervisere (Det pedagogiske akademi) blir involvert i det samlede kvalitetsarbeidet ved fakultetet

• Godkjenne alle studieplanendringer som ikke må vedtas i fakultetsstyret

• Representere fakultetet i universitetets sentrale Utdanningsutvalg

Studieutvalg

Sammensetning og mandat

Studieutvalget er utdanningsdekanens rådgivende organ, og består av fakultetets utdanningsledere, leder for fakultetets studieseksjon (studiesjef) og studentrepresentanter. Andre sentrale aktører innen utdanning på fakultetet kan i perioder oppnevnes som medlemmer av utvalget, utpekt av (utdannings)dekanen.

Utvalget skal bidra til å utvikle og realisere fakultetets utdanningsstrategi i et kollegialt fellesskap preget av deling og samhandling. Særlig viktig er kontinuerlig utvikling av fakultetets samlede program- og emneportefølje og læringsmiljø for studenter og ansatte.

Studieutvalget skal blant annet gi råd til fakultetsledelsen om:

• Opprettelse og nedleggelse av studieprogram

• opprettelse og nedleggelse av emner

• større endringer i studieprogrammer og emner som inngår i flere studieprogram

• koordinering av studietilbudet ved fakultetet, herunder praktiske og ressursmessige utfordringer på tvers av instituttene.

• deltakelse i tverrfakultære og tverrinstitusjonelle studieprogram

• dimensjonering og opptaksrammer

• tiltak for bedre rekruttering til, gjennomføring av og studentoppfølging i studieprogrammene

• utvikling av studentenes faglige og profesjonelle kompetanse, herunder etter- og videreutdanning

• internasjonalisering og studentmobilitet.

• kvalitetssikring av fakultetets studieprogram.

• utfyllende regler for gradsstudier ved fakultetet

• endringer i programstyrenes mandat

Lektorutdanningsutvalg

Sammensetning og mandat

Lektorutdanningsutvalget (LU) er et rådgivende og arbeidende organ for fakultetet i saker knyttet til lærerutdanning. Arbeidsområdet er lærerutdanning i realfag (grunnutdanning, etter- og videreutdanning). LU fungerer som et lokalt programstyre for lektorprogrammet og realfagsdidaktikkdelen av PPU. Som del av UiBs lektorutdanning forholder LU og fakultetet seg til faste sentrale organer som Styringsgruppen for lektorutdanning, Programrådet for lektorutdanning og Praksisutvalget, der MN er representert med henholdsvis (utdannings)dekan, LU-leder og en fagdidaktiker.

LU har ansvar for utvikling, kvalitet og drift av studieprogrammet, herunder

• Oppdatere programmets oppbygning og overordnede læringsutbytte i henhold til rammeplan, sentrale føringer, den faglige utviklingen, etc.

• Tilrettelegge for at studentene kan nå programmets læringsutbytte på en tilfredsstillende måte.

• Sikre faglig helhet og samordning innad i programmet, samsvar mellom forventet læringsutbytte, undervisnings- og vurderingsformer.

• Kvalitetssikring og utvikling av undervisnings- og vurderingsformer i programmet som helhet.

• Sikre at de involverte fagmiljøene er godt kjent med utviklingen og overordnet struktur i programmet.

• Ansvar for å sikre godt samarbeid og informasjonsflyt internt i programmet og med andre institutt og institusjoner som er bidragsytere i programmet

• Sørge for samarbeid med alle aktuelle institutter som bidrar med emner i programmet for å sikre variasjon av undervisningsmetoder og vurderingsformer, god overordnet struktur og jevn arbeidsbelastning

• Ansvar for den helhetlige studiekvaliteten i henhold til UiBs kvalitetsrutiner, herunder:

o Gi oppdrag til og gjennomgå årlig rapport fra ekstern fagfelle

o Utarbeide en kort årlig egenvurdering av programmet, blant annet basert på egenvurderingene av emnene.

o Gjennomføre programevaluering minst hvert 5. år

• Bidra til rekruttering og profilering av programmet

• Planlegging av timeplaner og koordinering av arbeidsbelastning i parallelle emner gjennom semesteret.

• Faglig ansvar for overgangsordninger fra andre studier og til videre studier, inkludert opptakskrav og innpassing av ekstern utdanning.

• Innstilling til, og begrunnelse for opptaksrammer for det aktuelle programmet.

• Mottak av nye studenter og faglige/sosiale tiltak i programmet.

• Ansvar for tilrettelegging av integrerte utvekslingsopphold og andre internasjonaliseringstiltak på programmet.

• Godkjenne studentenes masteravtaler.

For PPU har LU i tillegg følgende mandat:

• Sikre faglig helhet og samordning i realfagsdelen av programmet

• Bidra til rekruttering og profilering av programmet (realister)

• Revisjon av fagkrav for opptak (realfag) i samarbeid med involverte institutt

• Innstilling til, og begrunnelse for opptaksrammer for realister

• Planlegging av timeplaner og koordinering av arbeidsbelastning i parallelle emner gjennom semesteret

Mandat for LU-leder

LU-leder leder utvalget på delegasjon fra utdanningsdekan. I tillegg til å ha det overordnede ansvaret for de konkrete oppgavene som ligger til utvalget betyr dette blant annet:

• God kommunikasjon med utdanningsdekan og instituttledelse ved de involverte instituttene.• God kommunikasjon og samarbeid med programkoordinator.

• Tilrettelegging for at ekstern fagfelle kan utføre sitt arbeid på en tilfredsstillende måte.

• Sikre kvaliteten i studieprogrammet, inkludert at krav i forskrifter og UiB sitt kvalitetssystem er oppfulgt

• Gi innspill til institutt og fakultet vedrørende videreutvikling av studiekvalitet, og planer for utvikling av emner og studieprogram

• Sikre studentinvolvering i prosesser og beslutninger med følger for studieprogram og læringsmiljø

• Delta som MNs representant i det sentrale programrådet for lektorutdanning