Hjem
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Historisk eksperiment gjenskapt på UiB

Ved hjelp av verdens første atommikroskop har førsteamanuensis Bodil Holst og stipendiat Thomas Reisinger gjenskapt det berømte Poisson-flekk eksperimentet som fant sted for ca 200 år siden. Men i stedet for lys, har UiB-forskerne brukt molekyler. Dette har ingen vært i stand til tidligere!

Hovedinnhold

Det at Holst og hennes kollegaer er i stand til å studere partikler på denne måten, innebærer kort og godt at de er i stand til å kunne gjøre bruk av naturens minste byggesteiner på en helt ny måte. Dette kan åpne for en revolusjon innen bl.a. sensor-elektronikk, som vil kunne få stor betydning innen medisin.

Verdien av arbeidet til Bodils gruppe kom klart til syne forrige uke, da artikkelen deres ble hentet frem og presentert av Nature Research Highlights.

Les mer i På Høyden.

 

Om Poisson-flekk eksperimentet
Er lys bølger eller partikler? Dette spørsmålet er blant fysikkens mest fundamentale, og i dag sier vi som Ole Brumm: "Ja takk - begge deler!". (Noen fenomener lar seg best beskrive hvis vi oppfatter lys som partikler, i andre sammenhenger er lysets bølgenatur påkrevd).

For 200 år siden var debatten om lysets sanne natur skarp, og en av de fremste partikkeltilhengerne var den franske matematiker og fysiker Siméon Poisson. I 1817 ble det - i regi det franske vitenskapsakademiet - avholdt en stor konkurranse for Europas mange forskertalenter. En av deltagerne var August Fresnel, som presenterte sine teorier om lysets bølgenatur. Uheldigvis for Fresnel var "bølge-motstanderen" Poisson i bedømmelseskomiteen. Poisson var fast bestemt på å avsløre hvor absurd Fresnels teorier var, og utledet følgende konsekvens av Fresnels bølgeteori: La lys falle mot en sirkelformet ugjennomsiktig skive. Skiven vil selvsagt kaste en tydelig skive, men senteret av denne skyggen vil ha en lys flekk!

Poisson var svært fornøyd med denne utledningen, fordi det var utenkelig i hans hode at en slik lys flekk skulle kunne oppstå bak en ugjennomsiktig skive. Konklusjon: Fresnels bølgeteori var fullstendig feilaktig. Men formannen i juryen, François Arago, bestemte seg for å ta Poisson på ordet og gjennomførte det tilsynelatende absurde eksperimentet. Og da oppdaget de at den lyse flekken faktisk dukket opp slik Poisson hadde forutsagt (uten å tro på det)! Med andre ord stemte Fresnels bølgeteori, og i ettertid har denne flekken (litt humoristisk kan man si) blitt omtalt som Poissons flekk.