De yngste røyker mer

– Røykekampanjer ser ut til å ha vært vellykket på mange måter siden 1970-tallet, men man har ikke klart å treffe den yngste aldersgruppen, sier professor Cecilie Svanes ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS), ved Universitetet i Bergen (UiB).  

I EU-prosjektet ALEC har forskere analysert 120 000 personers røykestart i 17 ulike land siden 1970 frem til 2009. 

Mens andre aldersgrupper har hatt nedgang i personer som begynner å røyke, har røykestart økt for personer mellom 11 og 15 år, særlig i løpet av de siste ti årene.

Røyking øker mest blant helt unge kvinner i Vest-Europa, hvor 80 per 1000 begynner å røyke årlig, mot 15,5  i 1970. Unntaket er unge menn i Nord-Europa, hvor antallet som begynner å røyke flater ut. 

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS ONE, hvor Svanes er medforfatter, og hvor UiB partner i prosjektet.

Ung alder fører til mer avhengighet

Svanes påpeker at tidligere studier har vist at nikotinavhengigheten øker jo yngre man er når man starter med røyking, snusing eller e-sigaretter. Derfor er det viktig å sette inn kampanjer mot de yngste.

– Samfunnet har mye mer igjen for å rette antirøyketiltak mot de yngste. Man reduserer selvfølgelig risikoen for hjerteinfarkt og lungekreft når eldre grupper slutter å røyke, men man har mye mer igjen for å holde den yngste befolkningen frisk hele livet, sier Svanes.

Går utover fremtidig avkom

Svanes leder også et av prosjektene i ALEC, som omhandler fars røykevaner og hans fremtidige barns helse. 

– Vi har sett at når menn begynner å røyke før de er 15 år, så går dette utover helsen til deres fremtidige barn. Avkommet får oftere astma enn andre, sier Svanes. 

– I dyreforsøk har vi også sett at selve nikotinen er en viktig årsak. Hvis dette viser seg å være tilfelle blant mennesker også,  så kan dette bety at verken snus eller e-sigaretter er gode alternativer til sigaretter –særlig ikke for de aller yngste, sier Svanes.