Ny master i helse og samfunn

Fra neste år kan personer med bachelor i helsefag søke på en ny tverrfaglig master i helse og samfunn ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS), ved Universitetet i Bergen. Studentene får innsikt i viktige aspekter ved forholdet mellom helse og samfunn.

– Vi lager et nytt studietilbud som tar utgangspunkt i samtidens store helseutfordringer og bruker de solide forskningsmiljøene på instituttet, sier professor Målfrid Råheim ved IGS. Hun er leder for styringsgruppen som har utviklet det nye masterprogrammet.

Faglig tyngde

Master i helse og samfunn erstatter master i helsevitenskap som startet i 1996, som har mer fagspesifikke fordypninger som sykepleievitenskap og fysioterapivitenskap. Med den nye masteren ønsker IGS i større grad å dra nytte av den brede kompetansen instituttet har i skjæringspunktet mellom samfunn og helse.  

– Det kan for eksempel være å se på dagens store helseutfordringer i et antropologisk, prioriteringsmessig eller bioetisk ståsted, sier Råheim. 

– Det kan også være snakk om å fordype seg i muskelskjelettplager i individ eller samfunnsperspektiv, i teknisk biomedisin og bildediagnostikk, der forholdet mellom helse og teknologi er kjernen. 

Råheim sier at det også blir mulig å velge en fordypning i genetisk veiledning med fokus på individ- og samfunnsutfordringer knyttet til medisinsk bruk av bioteknologi.

Bredere helseutdanning

Det nye masterprogrammet er lagt opp for personer med bachelor-grad i et helsefag, som for eksempel fysioterapeuter, sykepleiere og ergoterapeuter som ønsker å få en mer omfattende og dypere helseutdannelse. Programmet er også relevant for radiografer og bioingeniører med bachelor-grad, ifølge Råheim. 

Enkelte tematiske fordypninger åpner også for personer med annen bakgrunn, som helseantropologi, medisinsk sosiologi og lignende. Med den nye masteren ønsker IGS å gi et solid grunnlag for videre forskning. Studiet er også relevant for personer som vil gå inn i fagutviklingsstillinger, eller som vil kombinere en klinisk stilling med stilling som innebærer utredningsarbeid eller fagutvikling.

– Slike behov finnes både i primær- og spesialisthelsetjenesten, sier Målfrid Råheim.