Overleverte migrasjonsbudskap til regjeringen

– Hensikten var å bringe videre budskapet fra alle deltakerne på migrasjonskonferansen til de nasjonale myndighetene, sier førsteamanuensis Esperanza Diaz, ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen. (UiB). 

Diaz møtte statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) mandag 10. desember. Statssekretæren hadde satt av en halv time til samtale om migrasjonskonferansen Helse i alt vi gjør og dens budskap, som ble avholdt i Universitetsaulaen i Bergen 15. og 16. november. 

– Erlandsen og de andre fremmøtte fra HOD satte stor pris på det de hørte om migrasjonskonferansen og dens tverrfaglige tilnærming, sier Diaz.

– Behov for strategi for innvandrerhelse

Under migrasjonskonferansen møttes 220 personer for å diskutere migrasjonshelse. Konferansen samlet kompetanse fra forskere, helsevesen, frivillige organisasjoner og brukere. 

Konferansen resulterte i Bergens-deklarasjonen, som gir retningslinjer for videre arbeid på feltet. Diaz sier at utgangspunktet for konferansen var mangel på en egen nasjonal for strategi for innvandrerhelse, etter at forrige strategi fra 2013 ble avsluttet i 2017. Regjeringen mente at feltet var modent nok etter fire år. 

– Budskapet i Bergens-deklarasjonen er at det fremdeles er behov for en  spesifikk strategi for å jobbe videre med likeverdige helsetjenester, sier Diaz. 

Blir sykere etter hvert

Diaz mener at man bør ha en egen helsestrategi for migranter fordi de er en minoritet som lett blir glemt dersom gruppen alltid må være i konkurranse med andre prioritetsområder i helsevesenet.

Hun viser til at den gjennomsnittlige innvandreren faktisk er friskere enn den norske majoriteten når de kommer til Norge, men at de er utsatt for en del utfordringer som snur opp ned på dette etter hvert. 

– Mange opplever at det er vanskelig å få jobb, hus og samme godene som nordmenn flest. Dette fører til at de etter hvert blir sykere enn den gjennomsnittet, sier Esperanza Diaz.