Pasientenes mann
Magemedisiner Trygve Hausken har jobbet som lege og forsker i over førti år. Nå trer han inn i pensjonistenes rekker, men det stopper ham ikke fra å jobbe for pasientenes beste.
Hovedinnhold
Nitten år gammel begynte Trygve Hausken å studere medisin i Tyskland. I 1976 var han ferdig utdannet, med en plan om å bli infeksjonsmedisiner. Han søkte om å komme inn på infeksjonsmedisin i Tromsø, men fikk ikke plass. Istedenfor endte han opp med gastroenterologi i Skien. Heldigvis, mener han selv.
– Det er jo mye gøyere det, sier Trygve Hausken med et smil.
I år, 11. januar fyller «bautaen» 70 år, og blir emeritus ved Klinisk institutt 1. Det vil ikke stoppe ham fra å forske på mageplager, for Hausken er en mann som brenner for jobben sin, og for pasientene med de «usexy» plagene.
– Ingen penger i irritabel tarm
Om lag en million nordmenn har «IBS», på norsk kalt «irritabel tarm». Mange lever fint med det, og får god effekt av en såkalt lav FODMAP-diett. Andre blir nærmest invalide. De aller fleste går ikke til lege med plagene sine. Mange av de som går til legen, opplever å ikke bli hørt:
– Man finner ikke noe fysiologisk feil på disse pasientene, og dermed er det lett å tro at plagene ikke er reelle. Det viktig å tro på pasientene: At de stort sett har rett, sier Hausken og utdyper hvorfor han synes såkalte «funksjonelle tarmlidelser» er spennende:
– Dette er en sykdommer som man vet for lite om. Det er ingen penger i IBS, sier professoren.
Jeg har helt siden jeg var liten alltid vært nysgjerrig, alltid hatt lyst til å finne ut av ting.
Tar ultralyd av magen
Hauskens yrkeskarriere startet på Harstad sjukehus. Der jobbet han i flere år med mage- og tarmplager, men havnet også midt oppi et stort utbrudd av meningokokkmenginitt (smittsom hjernehinnebetennelse). I 1986 endte han til slutt opp i Bergen, hvor han begynte på sin forskerkarriere.
– Jeg har helt siden jeg var liten alltid vært nysgjerrig, alltid hatt lyst til å finne ut av ting, sier Hausken.
Hausken var en av de første som begynte å bruke ultralyd for å undersøke magesekken.
Doppler, eller tredimensjonal ultralyd, ble på den tiden helst brukt for å undersøke gasseksplosjoner i jordbunnen, og Hausken syklet fra Haukeland Universitetssjukehus til Christian Michelsen Research Institute (CMI) flere ganger i uken, for å lære mer om teknikken.
Han har jobbet mye med teknikker for å stoppe mageblødninger ved hjelp av ultralyd. Den dag i dag bruker legen verktøyet for å undersøke pasientenes mager:
– Fordelen med ultralyd er at da kan mage- og tarmlegene utføre undersøkelsene selv. Det er et alternativ til koloskopi (en teknikk hvor man fører en slange ned i halsen), CT og MR. Ultralyd er billigere, enklere og mer tilgjengelig, sier Hausken.
På bildet tar Hausken ultralyd av magen til pasient. Han tar seg tid til å peke og forklare hva han ser på skjermen.
Giardia-utbruddet
Infeksjonsmedisinen skulle igjen krysse veier med gastroentorologien under giardia-epidemien i Bergen i 2004. Om lag 40 000 bergensere ble smittet under epidemien, mange opplevde plager også etter fullført antibiotikakur:
– På lille juleaften i 2004 satt jeg og kolleger på «gammelordningen» og diskuterte hva det kunne komme av at pasientene ikke ble friske av antibiotika.
«Gammelordningen» kalte de det, når de eldre legene ikke dro hjem til ektefelle og barn om ettermiddagen, som de yngre gjerne gjorde:
– En av oss hadde hørt om mulighetene for å få irritabel tarm etter en infeksjon, såkalt postinfeksiøs irritabel tarm. Dagen etter ringte jeg til professor i infeksjonsmedisin, Nina Langeland, og spurte om vi skulle etterforske det sporet nærmere. Resultatet ble seksten doktorgrader om temaet, oppsummerer Hausken.
Alt henger sammen med alt
Han var også en av dem som sørget for å utrede pasientene som følte seg trøtte og utmattede flere år etter infeksjonen for ME (utmattelsessyndrom). De undersøkte pasientene med MR.
– Enkelte mener at sykdommer som ME og IBS mest sitter i hodet, men jeg mener at immunapparatet også er involvert, sier Hausken.
Hausken er en lege som ser det hele bildet. Det er nemlig slik at hjernen og magen «snakker sammen». Magesekken vår er full av nerveceller, og det fysiske påvirker det psykiske, og vice versa. Forskerne kaller det «brain-gut»-aksen, eller vagusnerven.
Hausken er en stor forsvarer for å jobbe tverrfaglig med medisinske problemstillinger:
– I «Brain-gut»-gruppen har vi en gruppe som tar fMRI av pasientene, noen ser på kostholdet, noen undersøker mage-tarm-regionen. I gruppen er det dessuten både psykiatere og psykologer. Det er en veldig flott gruppe, skryter han.
Hausken var også en av de første som prøvde å behandle IBS og ME med transplantasjon av avføring fra friske mennesker, såkalt "fekal transplantasjon". Her får syke personer tilført renset avføring, målet er å se om det kan booste balansen mellom de snille og de "slemme" tarmbakteriene:
- Behandlingen ser ut til å hjelpe ME-pasientene også, sier professoren.
Når doktoren ikke forstår noen ting, så skjønner kanskje pasienten det
Brobyggeren
I 2019 fikk han tildelt Brobyggerprisen for 2018, en pris som årlig deles ut av foreningen «Fritt helsevalg». I nominasjonen skrev komiteen:
«En enestående person og menneske av "den gamle sorten" – som våger å tenke selv, har et stort hjerte for å hjelpe pasientene, bidra til kompetanseheving, forskning og utvikling på universitetet, og ikke minst internasjonalt engasjert. Han (...) er 110 % fokusert på at hver enkelt pasient er individuell og kan ha behov for tverrfaglig oppfølging».
Ønsket om å jobbe tverrfaglig og helhetlig har også påvirket andre deler av yrkeslivet til Hausken. Noe av det som han er aller mest stolt av å få til er å opprette en «pasientskole» på Lærings- og mestringssenteret.
På det todagers lange kurset får pasientene råd om stressmestring fra psykologer og kosthold fra ernæringsspesialister. Et viktig mål med kurset er også å høre fra pasientene selv:
– Når doktoren ikke forstår noen ting, så skjønner kanskje pasienten det, sier Hausken
Kursene er populære, med lange ventelister. Under pandemien har de vært arrangert som nettkurs. Ifølge professoren er det viktig å ha det bra i hodet, for å ha det bra i magen:
– Det er derfor viktig med den psykiatriske delen. Veldig glad for at vi har fått en forskningsgruppe hvor vi har møter en gang i uken hvor vi diskuterer med de som driver med hjernefunksjon. Jeg er helt imot tanken at en professor kan løse en utfordring alene, sier han.
Minst to år til
Ønsket om å dele av sin kunnskap har også påvirket Hausken sitt yrkesliv. Han har publisert mye, og deler gjerne med den som vil høre, om mageplager og mestring:
– Noe av det jeg har lært er at det er viktig å samarbeide med andre for å komme videre i forskningen, sier Hausken.
Han har opprettet forskerkontakter i flere ulike land, blant annet i Adelheid, Australia, og ved UCLA i LA, USA.
Han vil ha nok å holde fingrene i også i pensjonisttilværelsen, om man skal tro ham selv.
– Jeg er interessert i historie, og liker å gå på museer. Og så samler jeg på mange rare ting, blant annet har jeg stor steinsamling, og samler på alt som er gammmelt, forteller han.
Er det opp til ham, så fortsetter han sin forskerkarriere ved UiB og Haukeland Universitetssjukehus i det minste i to år til.
– Hvis helsen holder så holder jeg det gående til 2023. Jeg holder meg aktiv med å sykle til jobben hver dag, sier den nyslåtte 70-åringen.
