Hjem
Hilde Haraldsen Sveens bilde

Hilde Haraldsen Sveen

Professor, klassisk sang
  • E-postHilde.Sveen@uib.no
  • Telefon+47 55 58 69 78
  • Besøksadresse
    Lars Hilles gate 3
    5015 Bergen
    Rom 
    325
  • Postadresse
    Postboks 7800
    5020 Bergen

Jeg har undervist på Griegakademiet Institutt for musikk  siden 1999. Mitt fagområde er sangundervisning, musikkdramatikk, interpretasjon og stemmefysiologi (les mer om samarbeidsprosjekt med Haukeland Sykehus under fane for prosjekter).

Vitenskapelig oversiktsartikkel/review
  • Vis forfatter(e) (2024). When art meets medicine: Use of flexible laryngoscopy in development of singers’ voices - A Scoping Review. Journal of Voice.

Se fullstendig oversikt over publikasjoner i CRIStin.

CD-utgivelser:

Shadow Songs 

Romanza (2 L, sanger av Sverre Jordan )

Millom Rosor (Lawo, sanger av E. Grieg)

Islandsmoens Requiem (2L)

Hansa Kvartetten (2L, sanger av Fartein Valen)

Forskningsprosjekt: (Un-)settling Sites and Styles. Om prosjektet: Research Catalogue

 

 

På innsiden

Prosjektet ble ledet av Hilde Haraldsen Sveen i samarbeid med Haukeland sykehus. Prosjektet ble tildelt innovasjonsmidler fra CEMPE for studieåret 2018-19.
 

Video fra "På Innsiden"




Norsk'sanguttale: kulturarv eller personlig signatur?

Problemstilling:Finnes det en historisk bakgrunn (kulturarv) og i hvilken grad er denne i isåfall knyttet til sangtekniske krav?

Og/eller finnes det personlige valg (sangerens signatur) som overstyrer kulturarv og sangtekniske krav/utfordringer.

Metodevalg:

Vi ville gjerne ha et system å lytte etter.  Vi har valgt to muligheter gjerne i kombinasjon med hverandre.

Den ene går ut på å bruke et lytteskjema. Et skjema der vi krysser av for ulike kvaliteter med de ulike vokalene/ konsonantene og overfører dette materiale til en statistisk matrise (SPSS).

Den andre måten er å plotte inn vokalfarger i vokalfirkanter.

Språket vårt:Norsk er et språk med en noe spesiell utvikling. Vi har i dag to skriftspråknormer- bokmål og nynorsk- men ingen uttalenorm.

Alle de skandinaviske språkene har utviklet seg fra et felles utgangspunkt og vi forstår hverandres språk i dag uten særlige problemer. Men av politiske grunner var dansk det offisielle skriftspråket i Norge i perioden 1450-1900.

I 1907 og 1917 ble det overveiende danske skriftspråket i Norge forandret i norsk retning, med betegnelsene riksmål, og senere bokmål.

På 1840-tallet ble det konstruert et alternativt skriftspråk, landsmål, senere kalt nynorsk, med basis i norske dialekter.

Målet vårt:Det er mange ubesvarte spørsmål. Skal sanguttalen gå i dansk retning fordi teksten er på dansk, og var det det sangere gjorde tidligere?Eller skal man søke å fornorske sin uttale maksimalt? Sistnevnte strategi er ikke uproblematisk da det pr. dags dato ikke finnes en norsk uttalenorm.

Dette forklarer at norske sangere står ovenfor en del valg, men også at det kan finnes et stort rom for personlig frihet ( sangerens signatur).

Vårt arbeid vil være et viktig bidrag i å kartlegge en uttalepraksis/mangfold som igjen vil danne grunnlaget for de valg vi vil måtte ta i prosessen med å etablere en uttalenorm og en lydskriftmal for det norske språket.

Dette vil være til stor hjelp for sangere som synes det er vanskelig å foreta uttalevalg selv og ikke minst vil det være til stor nytte for utenlandske sangere som ønsker å synge på norsk.

Materialet vi lytter til er historiske innspillinger og 4 utvalgte moderne innspillinger. I tillegg til dette er det gjort intervju med tre av de moderne sangerene. Intervjuene er foretatt fordi vi ønsker å se på i hvilken grad sangerene har bevissthet rundt sine valg av norsk sanguttale.

Nytteeffekt:Vårt arbeid vil være et viktig bidrag i å kartlegge en uttalepraksis/mangfold som igjen vil danne grunnlaget for de valg vi vil måtte ta i prosessen med å etablere en uttalenorm og en lydskriftmal for det norske språket. Dette vil være til stor hjelp for sangere som synes det er vanskelig å foreta uttalevalg selv og ikke minst vil det være til stor nytte for utenlandske sangere som ønsker å synge på norsk.

 

Agathe Backer-Grøndahls sanger.

(samarbeisdprosjekt med Signe Bakke)

Agathe Backer Grøndahl (1847-1907) hadde en sterk posisjon i den perioden som gjerne kalles gullalderen i norsk musikkhistorie. Hun var pianist av internasjonalt format og som en av våre mest produktive komponister stod hun – som eneste kvinne – i fremste rekke blant norske toneskapere i sin samtid. Hun stod frem med sin egen profil, med røtter først og fremst i den europeisk-romantiske tradisjon.

”I de siste 30 årene hvor interessen for kvinnelige komponister har vært stadig økende, har det også vært økende etterspørsel etter hennes verker, en etterspørsel som det dessverre har vært vanskelig å tilfredsstille. Til tross for at størstedelen av hennes produksjon foreligger trykt, er situasjonen i dag den at nesten ingen av verkene lenger er i handelen” (Musikkarv )

ABG komponerte ca 240 sanger og selv om de fleste av sangene foreligger trykt så er det kun noen få som er til utlån ved ulike bibliotek, og sangene er så og si ikke å finne i handelen. Etterspørselen er stor siden sangene er svært interessante både for dagens konsertpublikum og til pedagogisk bruk.

Vi ønsker en forskningsbasert gjennomgang av sangene og samle disse i en nyutgivelse, høy og lav utgave, med tanke på at ulike stemmetyper kan synge sangene. I samme utgave ønsker vi en biografi om ABG og hennes samtid. I tillegg til dette vil nyutgivelsen også inneholde transkripsjoner (IPA) av tekstene slik at det vil være mulig for utenlandske sanger å synge sangene.

NYEDITERING, kritisk-vitenskapelig utgave avsangene.

Feil og unøyaktigheter skjemmer flere av de utgitte verkene, også av den grunn er det ønskelig med en kritisk-vitenskapelig utgave av hennes verker. (Musikkarv)

Vi ønsker en forskningsbasert gjennomgang av sangene gjort i samarbeid med Audun Sannes Jonassen som er kjent med ABG’s kalligrafi, særegenheter og personstil gjennom nyeditering av to av hennes orkesterverk.

Videre ønsker vi å se på sangene fra ‘‘utøver-perspektivet’’ med tanke på at det ‘‘tidstypiske/historiske’’ stadig er i forandring. Dette arbeidet vil bl.a knyttes opptil tekstene og den utviklingen det norske språket har hatt oppgjennom tiden. En problemstilling vil være å ta stillig til om tekstene skal gjenspeile talemåten den-gang eller nåtidens dageligdagse tale.

Transkripsjoner av sangene vil bli gjort i samarbeid med sangfonetiker Wencke Ophaug (UIO)

CD- INNSPILLING

Vi ønsker å spille inn et utvalg av de bearbeidede/nyediterte sangene som vil være noen av ABG mest ukjente (ikke tidligere innspilt) sanger. I ettertid er Agathe Backer Grøndahl kjent som skaperen av lyrisk-poetiske stemninger som Mot kveld, Kløvereng, Serenade og Sommervise. Det er et bilde som likevel på langt nær rommer den uttrykksrikdom vi finner i hennes samlede produksjon, som f.eks. Sange ved Havet til tekster av Holger Drachmann, og sanger til tekster av Vilhelm Krag. Utvalget av sanger til nyeditering/CD innspillingen vil bli gjort sammen med de øvrige innvolverte i prosjektet slik at innspillingen på best mulig måte vil representere og ivareta alle innfallsvinklene i prosjektet.

CD-innspillingen vil bli gitt ut på plateselskapet LAWO.

 

 

 

 

 

 

Hilde Haraldsen Sveen har sin utdannelse fra Agder Musikkonservatorium hvor hun studerte med Valborg Steffensen før hun dro til Hochschule der Künste Berlin vor hub studerte hos Prof.Ingrid Figur.

 I 2001 debuterte hun ved Den Norske Opera som Gilda i Rigoletto og har siden den

gang hatt flere hovedroller ved DNO, sist som Sophie i Rosenkavaleren.

Hennes allsidighet har gjort henne til en ettertraktet sanger i så vel oratorie-, konsert-og romansesammenheng.

Hilde Haraldsen Sveen arbeider som førsteamanuensis ved Griegakademiet, Institutt for musikk.

 

Kompetansefelt