Voksen i år 2000 (VITT)

Prosjektleder: Bente Wold
Forskningsgruppe:  SIPA, HEMIL-senteret
Finansiering: NFR, Rådet for psykisk helse, L. Meltzers Høyskolefond, Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA) og Den Norske Kreftforening.
Samarbeidspartnere: Universitetet i Oslo (Institutt for samfunnsernæring, Psykologisk Institutt), Folkehelseinstituttet, UniResearch Bergen.
Prosjektperiode:  Januar 1990 – pågående

Datainnsamlingene

Høsten 1990 ble i alt 1195 13-åringer og deres foreldre ved 22 tilfeldig valgte ungdomsskoler i Hordaland fylke, invitert til å delta i en bredt anlagt helseundersøkelse. Ungdommene har blitt fulgt opp gjennom 10 datainnsamlinger over 27 år, frem til de var 40 år i 2017. Foreldrene deltok i perioden 1990-1996. 

Datafilen fra 1990-2007 inneholder 1057 deltakere som har svart minst en gang i løpet av perioden. Det utgjør 89 % av alle iniviterte i bruttoutvalget.  55%  av nettoutvalget er menn.

Rasjonale

De største folkehelseproblemene i moderne vestlige samfunn henger nært sammen med folks levevaner. Det er særlig fire helsevaner som regnes for de alvorligste risikofaktorene for utbredte folkesykdommer som hjerte-og karsykdommer, kreft, depresjon og muskel- og skjelettlidelser. Disse såkalte ”hellige fire” levevanene er: fysisk inaktivitet, usunne matvaner, røyking og misbruk av rusmidler, særlig alkohol. En effektiv reduksjon av disse risikofaktorene vil kunne bidra vesentlig til redusert sykelighet og dødelighet i befolkningen. Det sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeidet på dette området må rettes mot årsakene til de usunne vanene. Vi trenger derfor god forståelse av hvorfor folk røyker tobakk, er fysisk inaktive og spiser usunt. Bedre forståelse vil kunne benyttes til å utvikle mer effektive tiltak rettet mot forebygging av folkehelseproblemer.

Økologiske og sosialpsykologiske teorier om påvirkning av atferd (f.eks. systemteori, sosial reproduksjonsteori, sosialkognitiv teori, teorien om planlagt atferd, identitetsteori og selv-bestemmelsesteori) utgjør gode perspektiv som fremmer forståelsen av hvorfor de ulike forholdene henger sammen, og blir benyttet i prosjektet. 

Problemstillinger

1. Hvordan endrer helsevaner (særlig knyttet til matvaner, fysisk aktivitet, tobakk/snus-bruk og alkoholbruk) seg gjennom livsløpet (fra 13 til 40 år), og hvordan henger helsevaner sammen med hverandre over tid? Hvorfor?
2. Hvordan henger sosiale og psykologiske forhold sammen med utviklingen av helsevaner? Hvorfor?
3. I hvor stor grad «arver» barn sine foreldres livsstil og helsevaner, og er en slik arv betinget av forhold som sosial ulikhet eller psykososiale relasjoner i familien?