Iver Fiksdal, rådgiver i NSD

- Hvorfor begynte du å studere sampol?

Jeg begynte å studere sampol litt på slump, som frie studiepoeng i en lingvistikk-bachelorgrad ved UiB. Jeg merket at dette var et fagområde jeg trivdes med, samtidig som jeg følte at jeg tilegnet meg kunnskap som jeg faktisk kunne bruke til noe, både i hverdagen for bedre å tolke samfunnet rundt meg og til å bygge en yrkeskarriere på. Så jeg fortsatte videre etter de frie studiepoengene. Allerede etter endt bachelorgrad i sampol fikk jeg relevante jobber som trainee både i Utenriksdepartementet og ved Senter for internasjonalisering av høyere utdanning, før jeg begynte på mastergraden ved UiB.

- Hvor jobber du nå?

I dag jobber jeg som rådgiver i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Her jobber jeg primært med statistikk over det norske politiske system - stortingspolitikere, regjeringskonstellasjoner, stortingsvoteringer, partidokumenter med mer. I tillegg får jeg være med på en rekke interessante prosjekter knyttet til ting som nasjonale skolevalg, websurveys og utvikling av nettsider.

- Hvordan har sampol-utdannelsen hjulpet deg i å få jobben i NSD?

Jeg skrev masteroppgave om regioners deltakelse i politikkutforming i EU. Jeg valgte å gå den kvantitative veien på et område der lite kvantitativt arbeid fantes. Dermed ble det mye plundring og pønsking på hvordan omforme tekst til tall: Hvordan kan man måle politisk deltakelse, hvilke indikatorer er tilgjengelige, og hvor finner jeg relevante data? Mye av grunnen til at jeg endte hos NSD, skyldes nok dette arbeidet. Her trengs det folk som har interesse for å jobbe med databehandling på en måte der man dokumenterer ulike samfunnsfenomener ved hjelp av statistikk.

- På hvilken måte drar du nytte av det du har lært på sampol i jobbsammenheng?

Når du jobber med statistikk og databehandling hver eneste dag, er det essensielt å være flink i metode. Det blir du ved å velge sampol. For min del er all metodeopplæringen og -treningen, fra bachelor og gjennom fullført masteroppgave, det jeg trekker desidert mest veksel på i arbeidshverdagen. Solid kunnskap om hvordan man bruker tall innenfor samfunnsvitenskapelig fag, hvordan man organiserer de på nyttige måter, hvordan man kan analysere statistikk effektivt og hvordan man formidler alle disse tingene, er elementer av utdannelsen som er særlig viktige i min jobb. Samtidig er jeg så privilegert at jeg har en jobb der jeg i tillegg til å bruke metodeverktøyene jeg lærte meg gjennom studiene, også får jobbe med politiske tema. Generell forståelse for politiske prosesser kommer godt med når det jobbes med data om Storting og regjering.

- Føler du at utdannelsen ved sampol har gitt deg en kompetanse som er ettertraktet i arbeidsmarkedet?

Ja, og nei. Jeg opplever sampolutdannelsen som ettertraktet på den måten at den gjør deg skikket for utrolig mange spennende jobber. Gjennom utdannelsen vår har vi tilegnet oss et meget høyt generelt kunnskapsnivå, og dermed kan vi bekle mange ulike typer jobber. Samtidig opplever jeg at generaliteten og anvendeligheten vår kan være en akilleshæl i et tøft og presset arbeidsmarked. Mange arbeidsgivere virker tidvis litt usikre på hvilke faktiske ferdigheter vi sampolere har. De ser nok at vi er flinke, men hva er det egentlig vi har drevet med og kan?

Min erfaring er at det som nyutdannet sampoler i en jobbsøkingsprosess er viktig å kjenne de styrkene utdanningen din har gitt deg. Tenk gjennom hva det er som gjør nettopp deg til den riktige personen for en gitt stilling – og tren deg selv i å gjøre arbeidsgivere bevisste på dette. Som sampoler kan du i mine øyne fikse en hvilken som helst jobb der ute - det gjelder bare å overbevise de som ikke kjenner utdannelsen vår så godt om nettopp det. Bred faglig kunnskap om sentrale spørsmål og utfordringer i samfunnet, stort sosialt engasjement, kapasitet til å bearbeide enorme mengder materiale på kort tid, evne til kritisk og analytisk problemløsning, unik kunnskap om ulike metodetilnærminger, omfattende muntlig og skriftlig formidlingsevne. Det er bare å velge fra smørbrødlisten.

(Denne artikkelen ble publisert i 2017)