Hjem
SAPIENCE
MENNESKETS PSYKOLIGI

Hvordan ble vi moderne tenkende mennesker?

Takket være menneskets mentale kapasitet har vi kunnet utvikle oss, undersøke og finne opp ting – og til og med forandre omgivelsene på en måte som ingen andre dyrearter har gjort. Men nøyaktig når, hvordan og hvorfor begynte forfedrene våre å «tenke» annerledes?

Early humans illustration
MENNESKETS PSYKOLIGI: Ved å sette sammen kunnskap fra flere fagområder håper SapienCE-forskerne å få en dypere forståelse av sammenhengene og kreftene som har formet – og fortsatt former – menneskets psykologi, og som ga opphav til de kognitive milepælene som menneskeheten nådde i MSA-perioden.
Foto/ill.:
Craig Foster

Hovedinnhold

Psykologi i seg selv etterlater ingen direkte spor i arkeologiske funn. Derfor er vi avhengige av å trekke konklusjoner ut fra evnene som kreves for å produsere gjenstandene, og fra atferden som arkeologene har avdekket. Vi kan også trekke veksler på en rekke fagområder, alt fra antropologi til nevrovitenskap, for å tolke disse funnene.

Menneskets evolusjon 

Menneskeheten har spredt seg til alle verdenshjørner, vi har domestisert hundrevis av dyr og planter, funnet opp komplekse kommunikasjonssystemer og maskiner som gjør at vi kan reise på landjorden, til sjøs og i luften, og til og med utforsket andre planeter. Kognisjonen til dagens mennesker er et produkt av evolusjon, og den har endret seg betydelig over tid. I de 6 millioner årene fra menneskelinjen skilte lag med sine nærmeste slektninger blant primatene, sjimpansene, lærte menneskets forfedre å lage verktøy av stein, begynte å jakte i grupper og ble sosiale og begynte å samarbeide. Noen, som for eksempel neandertalerne, lærte til og med å ha kontroll på ild, lage komplekse verktøy og brukte sannsynligvis språk for å kommunisere.

Menneskets atferd

Det første moderne mennesket, Homo sapiens, dukket opp i Afrika for bare rundt 300 000 år siden, men i løpet av vår relativt korte historie har vi samlet et nesten uendelig utvalg av kulturer og atferd som går langt utover det de andre menneskeartene var i stand til. Men hva var det som gjorde alt dette mulig?

For å svare på dette spørsmålet forsøker vi å gå lenger enn de enkle forklaringene som tilskriver alt som ble oppnådd, til én enkelt faktor som språk, sosialitet, jakt eller teknologi.

Se for eksempel på utgravingsstedet ved Blomboshulen i Sør-Afrika. I dag er det et øyeblikksbilde av livet til menneskene som bodde i Afrika i perioden som arkeologer kaller afrikansk mellomsteinalder (MSA), for mellom 70 000 og 100 000 år siden. Bosettere i Blombos etterlot seg det som nå utgjør de tidligste sporene etter aktiviteter som vi anser som typiske for H. sapiens, for eksempel utnyttelse av ulike ressurser, produksjon av fargepigmenter, bruk av smykker, etablering av systemer for kommunikasjon ved hjelp av symboler samt kunst.

Menneskets kognitive evner

Menneskets kognisjon handler ikke bare om hvordan vi tenker, men også om hvordan vi oppfatter og hvordan vi forholder oss til verden, og den påvirkes av kultur, språk og miljø. Ved å sette sammen kunnskap fra flere fagområder håper forskningsgruppen å få en dypere forståelse av sammenhengene og kreftene som har formet – og fortsatt former – menneskets kognisjon, og som ga opphav til de kognitive milepælene som menneskeheten nådde i MSA-perioden.