Unges opplevelse av skredfare

Barn regnes som særlig sårbare for atferdsmessige og psykologiske vansker i etterkant av katastrofer, og slike hendelser kan føre til PTSD, depresjon, angst, atferdsvansker og rusmisbruk. Vi har gjennomført en av de få studiene om psykologiske konsekvenser av skred i Norge og dokumentert konsekvenser for voksne og noen av de utfordringer slike skred gir for kommunale tjenester (Dyregrov, 2009; Dyregrov & Gjestad, 2009). Denne studien omfattet imidlertid ikke barn og ungdom og ga derfor lite ny kunnskap om barns opplevelse av skred og skredfare.

Det foreligger lite forskning på hvordan unge mennesker opplever å bo i områder med risiko for skred, og hvilke faktorer som kan bidra til økt trygghet og mestring. Gjennom vår studie ønsker vi derfor å skaffe mer kunnskap på dette feltet.

Mål

Hensikten med vår studie er å få økt kunnskap om hvordan unge mennesker opplever å bo i risikoutsatte områder, herunder hvordan de påvirkes av skredrelatert informasjon, mediedekning og beredskapsplaner. Vi ønsker også å få mer kunnskap om hvilke faktorer som bidrar til resiliens og mestring og hvordan samfunnet kan tilrettelegge for å styrke nettopp dette, blant annet gjennom opplæring og risikokommunikasjon forut for hendelser. Videre ønsker vi å samle mer informasjon om hvordan barn og unge snakker sammen om potensielle naturkatastrofer og hvilke strategier og forberedelser de selv eventuelt ser på som nyttige. På denne måten får vi verdifull informasjon om hensiktsmessige tiltak og hva unge mennesker trenger for å håndtere risikoen for naturkatastrofer. Studien synes å være særlig relevant i en tid der klimaendringer bidrar til økt risiko for ekstremvær og dermed også for alvorlige hendelser som skred og flom. Det finnes per i dag svært begrenset informasjon om hvordan denne risikoen påvirker barn og unge, og det er lite kunnskap om hvilken effekt opplæring, beredskapsplaner og risikokommunikasjon har på denne målgruppen.

Ved å få økt kunnskap om hvordan unge mennesker opplever å bo i skredutsatte områder, vil vi også kunne si noe om hvilken informasjon og opplæring de eventuelt trenger for å føle seg trygge og forberedt, hvordan de opplever å bli eksponert for skredrelatert mediedekning, samt hvilke faktorer som bidrar til individuell og samfunnsmessig mestring og resiliens. Vi vil også få bedre kunnskap om hvorvidt de nåværende beredskapsplanene når ut til ungdommene og gir dem en opplevelse av trygghet og mestring. Dette vil gi et bedre grunnlag for å tilpasse eksisterende planer eller tiltak, eller utvikle nye tiltak rettet mot denne målgruppen. 

Målgruppe

Målgruppen for denne studien er ungdom mellom 12 og 16 år om bor i kommuner med stor risiko for skred. Vi har fått hjelp fra Norges Geotekniske Institutt (NGI) for å velge ut relevante kommuner, og har samarbeidet med aktuelle skoler om gjennomføringen av studien.

Metode

Studien vår er todelt og består av en kvantitativ og en kvalitativ del.

Den kvantitative delen gjennomføres ved å sende ut spørreskjema til relevante ungdomsskoler i kommuner med henholdsvis moderat og høy risiko for skred. Det vil også sendes ut spørreskjema til skoler i områder som har opplevd skred med store ødeleggelser de siste årene. Totalt antall elever som vil inngå anslås til 300-350.

Den kvalitative delen av studien, vil gjennomføres som fokusgruppeintervju med ungdomsskoleelever som tidligere har opplevd skred. De vil gjennomføres to grupper á 6-8 elever.

Studien er finansiert av Nordic Centre of Excellence on Resilience and Societal Security (NORDRESS), og godkjent av REK Vest.

Praktisk informasjon

Spørreskjemaene vil sendes til relevante ungdomsskoler og administreres av lærerne før de returneres til Senter for krisepsykologi sammen med samtykkeerklæring fra foresatte.

Fokusgruppeintervjuene vil foretas av psykologspesialist ved Senter for krisepsykologi og gjennomføres på elevenes skole. Det vil tas opptak av intervjuet. Dette vil slettes når studien avsluttes.

Deltakelse i studien er frivillig og innebærer ingen kostnader for informantene.

Etter datainnsamling og -analyser er fullført, vil det sammenfattes en kort rapport til skolene samt en mer omfattende rapport til NORDRESS. Det vil også sendes 1-2 artikler til fagfellevurderte tidsskrift, samt kronikk i dagspressen.

Status

Datainnsamling pågår og deltakere rekrutteres når spørreskjema sendes ut. Analyser vil skje i løpet av våren 2015 og prosjektet avsluttes 31.12.2018

Prosjektmedarbeidere

Prosjektleder: professor Atle Dyregrov

Psykologspesialist Heidi Wittrup Djup

E-post: atle@uib.no / heidi@wittrupdjup.com

Publikasjoner

Dyregrov, A. (2009). Rammedes vurderinger av oppfølging etter et jordskred. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 46, 746–748.

Dyregrov, A., & Gjestad, R. (2009). Ekstremvær i Norge – reaksjoner og oppfølging etter et jordskred. Tidsskrift for Norsk      Psykologforening, 46, 738–745.