Evaluering av dødsstedsundersøkelser ved plutselig og uventet barnedød

Bakgrunnen for innføringen av ordningen er å få sikrere informasjon om hvorfor barn dør plutselig og uventet slik at en diagnose kan stilles. Dette skal igjen gi økt kunnskap om barnedødsfall, noe som skal bidra til at slike dødsfall kan forebygges i fremtiden.

Det ble tidlig bestemt at man fortløpende skulle evaluere hvordan foreldrene opplevde å delta i en dødsstedsundersøkelse. I 2013 overtok Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) oppgaven med å evaluere ordningen, en oppgave som Senter for krisepsykologi i Bergen hadde hatt tidligere. Oppdragsgiver var Folkehelseinstituttet, som hadde ansvaret for å administrere ordningen med dødsstedsundersøkelser på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. 

Målsetting

Prosjektet Evaluering av frivillig dødsstedsundersøkelse ved plutselig og uventet barnedød har hatt tre hovedproblemstillinger:

1. Hvordan foreldre opplever å delta i en dødsstedsundersøkelse
2. Hva dødsstedsundersøkelser gir av informasjon utover det obduksjonen og anamnese gir
3. Hvordan den kunnskapen som har blitt generert kan bidra til å forebygge nye barnedødsfall

Metode

Foreldre og fagfolk er dybdeintervjuet. Foreldre har fylt ut spørreskjemaer knyttet til opplevelsen av dødsstedsundersøkelsen. Totalt 31 dødsstedsundersøkelser, som er gjennomført i Norge i perioden 2013-2016, er evaluert, inklusive intervju med 59 foreldre.

Prosjektleder

Pål Kristensen (dr. philos)

Publikasjoner

Kristensen, P. (2018). Undersøkelse av dødsstedet ved plutselig og uventet barnedød. En

evalueringsstudie. Rapport, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk Stress (NKVTS).

Kristensen, P. & Rognum, T. O. (2018). Hvert år dør 30 barn plutselig og uventet i Norge. Er

det på tide å gjøre dødsstedsundersøkelse obligatorisk? Kronikk Aftenposten.