Hjem
Sosiologisk institutt

Stipendiat ved Senter for Krisepsykologi

Iren Johnsen har mastergrad i sosiologi, i tillegg har hun blant annet studert psykologi. Nå arbeider hun som stipendiat ved Senter for Krisepsykologi, der hun får god bruk for den tverrfaglige utdanningen sin.

Hovedinnhold

Jeg føler at jeg har fått god bruk for den sosiologiske tankegangen. Metodeferdighetene får jeg jo også brukt mye.

Studier:

Hvorfor valgte du å studere sosiologi ved UiB?
Jeg var innom en del forskjellige fag ved UiB før jeg kom til sosiologi. Jeg begynte først på kunsthistorie, så gikk jeg videre til informasjonsvitenskap. Jeg har også tatt fag i samfunnsøkonomi og arbeids- og organisasjonspsykologi. Så kom jeg inn på bachelorprogrammet i arbeidslivsstudier. Der måtte vi velge spesialisering, og da falt valget på sosiologi. Jeg fokuserte på arbeidsliv og organisasjon, men jeg fikk også mye bruk for psykologien. Sosiologi og psykologi er en nyttig fagkombinasjon for å forstå enkeltmennesket og hvordan mennesker handler i grupper.

Hva skrev du masteroppgave om?
Jeg skrev om NAV-reformen, der tidligere Aetat, Sosialkontoret og Trygdeetaten ble slått sammen.  Vi var to masterstudenter ved Sosiologisk institutt som fikk mulighet til å skrive oppgavene våre i tilknytning til en evaluering av NAV-reformen som ble utført av Rokkansenteret. Vi deltok på gruppemøter og seminarer, og holdt selv presentasjoner der. I starten var det litt skummelt å holde innlegg foran fagpersoner, men det var veldig greit å få være med i et slikt stort prosjekt. Jeg leverte masteroppgaven i begynnelsen av desember i 2008, så hadde jeg muntlig eksamen etter nyttår. Det ble mye intensiv jobbing på slutten, og da jeg var ferdig med muntlig eksamen var det litt rart å være helt ferdig.

Hvordan var det å skrive en masteroppgave?
Det var egentlig veldig greit. Vi var jo to som skrev om litt det samme temaet, så vi kunne ha gode diskusjoner sammen. Jeg liker veldig godt å skrive, så det var godt å kunne ha noen semester der jeg fikk bruke tiden til å arbeide med en stor oppgave.

Hva gjorde du ved siden av studiene?
Jeg arbeidet deltid – på det meste hadde jeg to jobber. I tillegg var jeg med i studentorganisasjonen Springbrettet, Bergensstudentenes karriereutvalg. Det tok mye tid og det var veldig kjekt. Jeg syntes det var fint å være med i en organisasjon som var faglig rettet, det ga meg gode erfaringer. Jeg fikk også være med og danne en undergruppe av Springbrettet, som jeg var leder for. I begynnelsen av studiene jobbet jeg også på Kvarteret.

Jobb:

Hva jobber du med?
Da jeg var ferdig utdannet ville jeg gjerne jobbe med organisasjoner, men det hadde jeg ikke arbeidserfaring fra. Derfor ville jeg begynne et sted og få erfaring. Jeg søkte på en kontorstilling her ved Senter for Krisepsykologi, men den fikk jeg ikke. I stedet fikk jeg en prosjektstilling som sosiolog her. Jeg arbeidet i 20 % stilling i et halvt år med et prosjekt som skulle evaluere tilbudet med sorggrupper. Etter det hadde jeg en kontorstilling i administrasjonen her i ett år, samtidig som jeg arbeidet med prosjektet ved siden. Så gikk jeg over i 100 % prosjektstilling som sosiolog. De fleste som arbeider ved senteret har bakgrunn fra psykologi, men hun som er min nærmeste overordnede er faktisk også sosiolog. Jeg arbeidet i den stillingen til prosjektet var ferdig, og da ville de gjerne at jeg skulle fortsette her og begynne på en doktorgrad. Nå er jeg tatt opp til forskerutdanning ved UiB og arbeider som stipendiat her ved Senter for krisepsykologi.

Hva skriver du avhandling om?
Jeg arbeider med et prosjekt om Utøya. Det tar for seg hvordan det har gått med foreldrene, søsknene og vennene til de som ble drept på Utøya. Mitt prosjekt fokuserer på vennene. Jeg arbeider med en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder. Vi bruker spørreskjema og har nylig gjort ferdig intervjuer. Jeg synes det er fint å få være med på å forske på dette. Hvordan det går med vennene til avdøde er et viktig tema det ikke har blitt forsket så mye på tidligere, så det er veldig interessant å få arbeide med.

Hva er det beste med jobben din - og hva er mest utfordrende?
Jeg har ikke hatt så mye bakgrunn med forskningsfeltet sorg, så det har vært mye å sette seg inn i. Jeg merker at det er godt å ha bakgrunn fra psykologiske fag, slik som jeg har.
Det er tøffe historier vi får høre. Vennene til de avdøde blir dessuten ikke alltid sett. Målet vårt er å kunne gi råd til hjelpeapparatet og til pårørende.

Hvordan opplevde du overgangen fra studiene til arbeidslivet?
For min del så var det ikke en veldig stor overgang fra å være masterstudent til å bli stipendiat. Det var en større overgang da jeg begynte å jobbe på kontoret her. I arbeidet mitt som stipendiat bruker jeg sosiologien, og jeg har også fått stor bruk for metodekunnskapene. Som student husker jeg at jeg syntes metodedelen var det verste, særlig kvantitativ metode. Jeg tenkte at det ville jeg aldri få bruk for igjen. Men nå er det jo akkurat dét jeg arbeider med! Det er stor forskjell på å lære om det og å faktisk bruke det selv. Jeg skrev en kvalitativ masteroppgave, men nå trives jeg egentlig med kvantitative metoder.

Sosiologi:

Hvorfor bør nye søkere velge sosiologi?
Sosiologi er et fag som kan brukes til veldig mye forskjellig. Du får en bakgrunn som kan passe inn i mange yrker og det er mange mulige veier å gå etter studiene.

Hvordan får du bruk for dine ferdigheter som sosiolog?
Jeg bruker det egentlig ganske mye, i kombinasjon med det jeg lærte på psykologi. Jeg føler at jeg har fått god bruk for den sosiologiske tankegangen. Jeg jobber jo med mange som er psykologer, og jeg opplever at jeg har et litt annerledes perspektiv enn dem. Metodeferdighetene får jeg jo også brukt mye.

Har du noen råd til sosiologer på vei ut på arbeidsmarkedet?
Selv har jeg hatt mye bruk for den tverrfaglige bakgrunnen min, så jeg vil anbefale å ta andre fag som kan supplere fagretningen man har valgt. Det er veldig greit med andre perspektiv, og du vet jo aldri hvor du havner etter studiene. Ellers vil jeg anbefale å være med i en studentorganisasjon. Jeg var med i Springbrettet, og opplevde at det minsket avstanden mellom studier og arbeidsliv. Det er jo også mange faglige grupper ved universitetet, det er også noe som kan være interessant å være med i. Da får man både det sosiale og det faglige.