Hjem
Sosiologisk institutt

Seniorrådgiver i HR-seksjonen på Bufetat

Hilde Noraas har en mastergrad i sosiologi og jobber nå i HR-seksjonen hos Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Hovedinnhold

Tittel på masteroppgaven var «Fosterfar – far eller lønnet omsorgsarbeider»

Hvorfor valgte du å studere sosiologi ved UiB?

Jeg hadde fra tidligere cand. mag. fra Universitet i Tromsø (UiT) med storfag i sosialpolitikk, og «gamle» fagplaner dro i retning av master i sosiologi. Min yrkeserfaring er fra offentlig virksomhet med arbeidsområder som berører velferdsstatens ordninger, arbeidsmarkeds tiltak, muligheter for utsatte grupper å få innpass i arbeidslivet, arbeidslivets premisser og partssamarbeid. Individets plass i velferdsstatens ordninger i ligger nært mitt erfaringsgrunnlag og interessefelt. Dette passet godt med profilgruppen velferd, ulikhet og livsløp (VUL) ved sosiologisk institutt UiB.

 

Hva skrev du masteroppgave om?

Tittel var «Fosterfar – far eller lønnet omsorgsarbeider» Masteroppgaven var en kvalitativ studie av fosterfedres omsorgspraksis i forsterkede fosterhjem. Jeg var blant annet opptatt av hva som er motivasjonen og begrunnelsene hos menn som velger å være hjemmeværende fedre for ikke-biologiske barn.

 

Var temaet du valgte av relevans for din nåværende jobb?

Nei, ikke i nåværende stilling som er på HR-seksjonen, men relevant i Bufetat. Fosterhjemsordningen er et satsingsområde i Bufetat. Blant annet må det rekrutteres flere fosterhjem enn hva som gjøres per i dag.

 

Hvorfor bør nye søkere velge sosiologi?

En sosiologisk forståelse av ulike samfunnsfenomen er viktig. Å søke kunnskap om de systemer og sosiale strukturer som danner rammen for enkeltindividers handlingsvalg er sosiologisk håndverk. I dag kan det ofte bli rettet kritikk mot den enkeltes valg av handlinger, enkeltindivider blir ansvarlig gjort som «sin egen lykkes smed». Tenk for eksempel NAV-sektorer og fenomenet «naving».

 

Hva jobber du med?

Omstillings- og endringsarbeid i statlig sektor, personalsaker, prosjektarbeid i forbindelse med organisasjonsutvikling, tidvis noe internt kommunikasjonsarbeid.

 

Hva er det beste med jobben og hva er det mest utfordrende?

Det beste med jobben er selvstendige oppgaver i form av utviklingsoppgaver eller prosjektarbeid. Det som er mest utfordrende, eller kall det krevende i en positiv forstand, er personalsaker.

Forøvrig er det nok slik i alt arbeid at ikke alle arbeidsoppgaver er like spennende. Utfordringen blir da å lære seg å se den store sammenhengen i den tjenesten er satt til å gjøre, og i den organisasjonen en er tilsatt i.

 

Hva var din første jobb etter endt utdanning? Og hvordan var overgangen fra studiene til arbeidslivet?

Jeg var allerede i jobb og hadde permisjon fra stillingen som seniorrådgiver. Overgangen var derfor kjent for meg. Men overgangen til arbeidslivet kan være krevende med krav om hyppig møtedeltakelse, bidrag til arbeidsgrupper med korte tidsfrister, det å løse driftsmessige oppgaver ut fra allerede definerte regler og prosedyrer, krav til rapportering og lignende.

 

Har du noen tips til ferske studenter som tenker på jobbmuligheter etter studiene?

Ha en tro på viktigheten av de tjenester som potensiell arbeidsgiver yter, og gi uttrykk for det på jobbintervju. Kjenn til den administrative organiseringen, og om bedriften eller virksomheten har vært gjennom omstilling de siste årene. Se også om det ligger satsingsområder fremover hvor du som samfunnsviter og sosiolog vil kunne være en viktig bidragsyter.