Hjem
Utdanning

Namn på grad

Bachelorprogrammet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) fører fram til graden bachelor i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

Omfang og studiepoeng

Bachelorprogrammet i IKT er 3-årig (180 studiepoeng). Graden er sett saman av fag og emne etter følgjande mønster:

  • 30 studiepoeng med innføringsemne inkludert Ex.phil.
  • 90 studiepoeng med spesialisering i IKT-faglege emne på 100- og 200- nivå, inkludert enkelte valmoglegheiter.
  • 60 studiepoeng med valfrie emne.

Undervisningsspråk

Norsk

Studiestart - semester

Haust

Mål og innhald

Bachelorprogrammet i IKT kombinerer matematisk-naturvitskaplege informatikkfag med samfunnsvitskaplege IKT-fag og gir ein moderne, tverrfagleg IKT-kompetanse som er spesielt tilpassa behova i næringslivet og forvaltinga. Studiet gir kompetanse i alt frå brukar- og organisasjonsmessige vurderingar til spesifisering, utforming og implementering av programsystem. Du vil få erfaring med moderne systemutviklingsmetodar og programmeringsverktøy gjennom praktisk øving og prosjektoppgåver.

Læringsutbyte

En kandidat med fullført bachelorgrad skal ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskap, dugleikar og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har solid teoretisk forståing av både moglegheiter og avgrensingar knytt til datateknologien
  • har kunnskap om design-prinsipp for programvare og informasjonssystem
  • har teknisk og teoretisk kunnskap om prinsipp for datahandsaming
  • har kjennskap til systemutviklingsprosessar
  • har teoretisk og praktisk kunnskap om programmeringsspråk og -verktøy
  • forstår informasjonssystema si rolle i ein organisasjon eller i offentleg sektor

Dugleikar

Kandidaten

  • kan utvikle programvare
  • kan utforme og implementere effektive program
  • har praktisk erfaring med programmeringsspråk og -verktøy
  • kan delta i store programvareutviklings-prosjekter som krev kunnskap om bruk av moderne metodar og verktøy for systemutvikling, programmering og datahandsaming
  • kan delta i heile systemutviklingsprosessen, frå brukarane og organisasjonane sine krav, til spesifikasjon, utforming og implementering av informasjonssystem


Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan analysere ulike problemstillingar knytt til bruken av informasjonsteknologi med omsyn både til teknologiske løysingar og til verksemda/organisasjonen som teknologien skal tene
  • kan reflektere over tilhøvet mellom teknologien og den konteksten den opptrer i
  • har eit solid grunnlag for sjølvstendig å kunne vidareutvikle og utvide eigen kompetanse innan fagfeltet.
  • kan både arbeide sjølvstendig og saman med andre i prosjekt

Opptakskrav

For å kunne søkje opptak til bachelorprogrammet i IKT krev ein generell studiekompetanse eller oppfylte krav til realkompetanse. I tillegg må du oppfylle krav om realfag (MATRS).

Innføringsemne

EXPHIL-MNSEM/EXPHIL-MNEKS, INFO100 og INF100 er obligatoriske innføringsemne for å oppnå ein bachelorgrad i IKT.

Rekkefølgje for emne i studiet

Fag- og emneval

Det første semesteret i bachelorprogrammet tek du 30 studiepoeng med innføringsemne. Du må ta grunnkurs i informasjonsvitskap (INFO100), grunnkurs i programmering (programmering 1) (INF100) og ex.phil. (EXPHIL-MNSEM/EXPHIL-MNEKS). Vidare inneheld programmet 90 studiepoeng med spesialisering i IKT-faglege emne. Studiet består av emne i informasjonsvitskap og informatikk. 60 studiepoeng er valfrie emne. Følgjande emne inngår i bachelorprogrammet:

  • Innføring i programmering (programmering 1)
  • Grunnkurs i informasjonsvitskap
  • Vidaregåande programmering (programmering 2)
  • Algoritmar, datastrukturar og programmering
  • Datanett
  • Kunstig intelligens
  • Systemutvikling
  • Datahåndtering
  • Informasjonssystem
  • Diskrete strukturar

Du kan velje inntil 60 studiepoeng fritt frå andre fag. Dette kan vere studium frå utanlandske universitet, emne frå andre fag eller fleire emne frå informatikk eller informasjonsvitskap. Bachelorprogrammet i IKT kan da sjå slik ut:

1. semester

2. semester

  • INF101 Vidaregåande programmering (programmering 2) (10 sp)
  • MNF130 Diskrete strukturar (10 sp)
  • INFO110 Informasjonssystem (10 sp)

3. semester

  • INF102 Algoritmar, datastrukturar og programmering (10 sp)
  • INFO125 Datahandtering (10 sp)
  • INFO180 Kunstig intelligens (10 sp)

4. semester

  • INF142 Datanett (10 sp)
  • INF112 Systemkonstruksjon (10 sp)
  • Valfrie emne eller fordjuping (10 sp)

5. semester

  • Valfrie emne eller fordjuping (30 sp)

6. semester

  • Valfrie emne eller fordjuping (30 sp)

I fordjupinga kan ein velje mellom følgjande emne: DAT103 (Høgskulen på Vestlandet), MAT111, INF122, MAT121, STAT101, STAT110, INF251, INF143, INFO215, INFO216, INFO207, INF207, INFO262, INFO282, INFO284.

Delstudium i utlandet

Det finst i dag mange alternativ for deg som ønskjer å ta delar av utdanninga di i eit anna land. Universitetet i Bergen har samarbeidsavtaler med universitet, institusjonar og organisasjonar over heile verda. På bachelorprogrammet i IKT vil du få tilbod om utanlandsopphald som kan bli ein integrert del av graden.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga vil normalt bestå av førelesingar, seminarundervisning og undervisning/rettleiing på datalab.

Vurderingsformer

Emna som inngår i det tilrådde studieløpet nyttar hovudsakleg ulike kombinasjonar av følgjande eksamensformer: skriftleg skuleksamen, munnleg eksamen og karaktersette oppgåver.

Karakterskala

Emna som inngår i det tilrådde studieløpet blir karaktersett med bokstavkarakterar (A-F).

Grunnlag for vidare studium

Bachelorprogrammet kvalifiserer for opptak til masterprogram i informasjonsvitskap ved Institutt for informasjons- og medievitskap og til masterprogram ved Institutt for informatikk. Det siste føreset at du tek 20 studiepoeng i matematikk i tillegg til dei obligatoriske faga i bachelorprogrammet.

Opptaksgrunnlaget til master i informasjonsvitskap er dei obligatoriske emna i studieprogrammet (90 sp) og valt fordjuping (10 sp).

Relevans for arbeidsliv

Studiet kvalifiserer for arbeid i IKT-bransjen, t.d. med utvikling og drift i IKT-avdelingane i private og offentlege verksemder. Aktuelle arbeidsoppgåver er utvikling, programmering og evaluering av nye informasjonssystem, opplæring og brukarstøtte, vedlikehald av eksisterande system, utvikling av ny teknologi samt planlegging og oppfølging av korleis ei verksemd best kan utnytte IKT. Studiet kan også byggjast ut med eit masterstudium og kvalifisere for forsking og undervisning i universitets- og høgskolesektoren.

Evaluering

Alle studieprogram og emne blir evaluert i tråd med UiBs kvalitetssystem for utdanning.

Administrativt ansvarleg

studieveileder@ifi.uib.no

55589100