Studieplan for MAHF-JAS Japansk, master 2 år, vår 2024
Namn på grad
Master i japansk
Omfang og studiepoeng
120
Fulltid/deltid
Full time
Undervisningsspråk
Engelsk og japansk
Studiestart - semester
Haust
Opptak til masterprogrammet i japansk skjer annan kvart år med opptak i oddetalsår.
Mål og innhald
Japansk snakkes av over 125 millioner mennesker og er fremmedspråk nummer to etter engelsk i en rekke land i Asia og Australasia. Det japanske språket er nøkkelen til dagens samfunn, der engelsk og andre fremmedspråk brukes lite. Som verdens tredje største økonomi er Japan en stor kulturnasjon der det publiseres en betydelig mengde litteratur og tekst på japansk som ikke er tilgjengelig på engelsk. Det gjelder ikke minst forskning på japanske forhold, enten det er snakk om det japanske språket, Japans historie eller japansk kultur og samfunn. I programmet legges det derfor særlig vekt på oversettelsestematikk, både som teoretisk fagfelt og
som praktisk metode for å forstå og analysere ulike tekster.
Masterprogrammet i japansk bygger på en bachelorgrad med minst 90 studiepoeng i japansk språk og 30 studiepoeng i emner som er relevante for temaet i masteroppgaven Søkere må videre ha tilbrakt minst ett semester på utveksling ved et japansk universitet eller kunne dokumentere gode muntlige og skriftlige ferdigheter i det japanske språket. Undervisningen på programmet foregår i utgangspunktet på norsk, engelsk og japansk og forutsetter derfor muntlige og skriftlige språkferdigheter i alle disse språkene.
Det strukturelle oppsettet av masterprogrammet er 120 studiepoeng og er sett saman av to hovuddelar: emne (60 poeng) og masteroppgåve (60 poeng).
Det er tre obligatoriske emne som vert tilbudd av fagmiljøet i japansk, og eit valfritt emne som kan veljast frå ei førehandsgodkjent liste over valfrie emne på Det humanistiske fakultet eller andre fakultet. Studentane vert oppmoda om å finne eit forskingstema for masteroppgåva og skrive rettleiingskontrakt så tidleg som mogleg i det andre semesteret.
De første to semestrene brukes til å utforske og kritisk diskutere en rekke teorier og problemstillinger innen japansk lingvistikk og samtidshistorie, der særlig vekt legges på oversettelsesteori og på øvelser i oversettelse av tekster blant annet innen disse feltene. Det gis også innsikt i forskningsmetoder innenfor lingvistikk og historie, både generelt i de aktuelle disiplinene og spesifikt for japanske kontekster, som forberedelse til et eget, selvstendig forskningsprosjekt. De valgfrie emnene i andre semester dreier seg ikke direkte om Japan-relatert stoff, men på det parallelle JASemnet vil du få hjelp til å sette det du lærer inn i en Japan-relatert sammenheng.
Det andre året i programmet er viet en veiledet masteroppgave med et Japan-relatert forskningsspørsmål innenfor fagfeltene lingvistikk eller historie. Det er også mulig å ha et større oversettelsesarbeid som masterprosjekt.
Læringsutbyte
Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har avanserte kunnskaper om bestemte temaområder innen japansk lingvistikk og japansk historie
- har solide kunnskaper om vitenskapelige teorier, metoder og diskurser som er relevante for Japanstudier, enten innen lingvistikk eller historie
- er i stand til å analysere akademiske problemstillinger og anvende tilegnet kunnskap på andre og nye delfelt
- kan oversette og kontekstualisere japanske fagtekster til norsk eller engelsk
Ferdigheiter
Kandidaten
- kan kritisk vurdere og forklare problemstillinger knyttet til japansk språk, historie og samfunn
- kan anvende språklig og kulturell kompetanse på spesialiserte oversettelsesprosjekter
- kan reflektere nyansert over begreper, termer og ord fra et flerspråklig og flerkulturelt perspektiv
- er i stand til å utføre et veiledet forskningsprosjekt med utgangspunkt i konkrete problemstillinger og i tråd med forskningsetiske normer
- er i stand til å bruke ulike IT-verktøy og elektroniske databaser relevante for Japan-studier
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og argumenter innenfor ett av de to fagområdene japansk lingvistikk og japansk historie
- kan bruke kunnskapene sine til å formulere problemstillinger, analyser og konklusjoner ved hjelp av relevant og presis akademisk fagterminologi
- kan formidle fagkunnskap innen akademiske miljøer, for eksempel i form av konferanseinnlegg
- kan bidra med kunnskap om Japan-relaterte temaer i allmennheten, for eksempel i form av foredrag eller kronikker
- kan oversette spesialisert tekst fra japansk til norsk eller engelsk
Opptakskrav
For å kunne søke opptak på masterprogrammet, må søkjaren ha ei bachelorgrad i japansk fra UiB eller tilsvarende. Søkjaren må ha minst 80 ECTS innan relevante emne som japansk språk, historie, kultur
eller liknande. Gjennomsnittleg karakter for bachelorgrada må vere C eller høgare.
Søker må ha gode muntlige og skriftlige ferdigheter i norsk, engelsk og japansk språk. Språkkrava i både norsk og engelsk for dette studieprogrammet dekker du med generell studiekompetanse, anten på grunnlag av norsk videregåande skule eller på annan måte.
Språkkrava i japansk dekkes av en spesialisering i japansk
Obligatoriske emne
JAS301 - Anvendt lingvistikk og japansk (10 stp)
JAS302 - Readings in modern Japanese History and Historiography (10
stp)
JAS303 - Japansk semantikk og oversettelse (10 stp)
JAS304 - Methods in Advanced Japanese Studies (15 stp)
JAS350 - Masteroppgave i japansk (60 stp)
Spesialisering
Ikkje relevant.
Tilrådde valemne
Valgfritt emne innenfor lingvistikk eller historie:
anten LING313 - Metode for språklige mastergrader (15 stp)
eller HIS309 - Historikarens arbeidsmåtar (15 stp)
Rekkefølgje for emne i studiet
Alle JAS-emne er obligatoriske i programmet, mens i 2. semester kan en velge mellom LING313 og HIS309, avhengig av planlagt tema for masteroppgaven.
Tilrådd rekkefølgje for kursa i programmet er som følgjer:
Første år
Semester 1 haust
JAS301 - Anvendt lingvistikk og japansk (10 stp)
JAS302 - Readings in modern Japanese History and Historiography (10
stp)
JAS303 - Japansk semantikk og oversettelse (10 stp)
Semester 2 vår
JAS304 - Methods in Advanced Japanese Studies (15 stp)
Valgfritt emne innenfor lingvistikk eller historie:
anten LING313 - Metode for språklige mastergrader (15 stp)
eller HIS309 - Historikarens arbeidsmåtar (15 stp)
Alle modular i kursdelen av programmet må vere fullført før ein leverer masteroppgåva.
Andre år
Semester 3 og 4, haust og vår
JAS350 - Masteroppgåve i japansk studium (60 SP)
Delstudium i utlandet
I det andre året av masterprogrammet kan studentane, om naudsynt, reise til utlandet for å gjere feltarbeid eller datainnsamling i samband med masteroppgåva.
Programstyret har byrja kontakte institusjonar i utlandet for å undersøke om det kan inngåast utvekslingsavtalar våre studentar kan reise på. Når formelle utvekslingsavtalar er etablert, kan studentar på masterprogrammet søkje om å ta delar av studia på institusjonar i utlandet.
Arbeids- og undervisningsformer
Gjennom ulike undervisingsformer får studentane moglegheit til å studere og nærme seg faget på ulike måtar. Undervisninga er forskingsbasert, variert og føreset aktiv deltaking frå studentane.¿Undervisningen foregår på norsk, engelsk og japansk, avhengig av faglærer.
Arbeidsmetodar og undervisingsformer kan vere førelesingar, seminar, gruppearbeid, skriftlege og munnlege presentasjonar, omgreps- og problemfokuserte oppgåver, omsetjings- og samandragsoppgåver, rettleiing og praktisk bruk av digitale verktøy.
En viktig undervisningsform er seminarer, som vanligvis tar utgangspunkt i pensumlitteratur og forelesningsstoff. På seminarene forventes studenter å delta aktivt ved å både lede og bidra i diskusjoner og slik få dypere forståelse for tematikken, formulere egne argumenter, samt utforske relevansen til eget
forskningsprosjekt. Studenter skal med jevne mellomrom presentere eget prosjekt for faglærere, medstudenter og BA-studenter, samt gi og motta kommentarer på hverandres skriftlige arbeid. For nærare informasjon, sjå dei einskilde emneplanane.
Vurderingsformer
Gjennom studiet møter studentane varierte vurderingsformer, som rettleidd oppgåve, heimeeksamen, munnleg presentasjon, munnleg prøve og mappevurdering. Studiet avsluttes ved levering av masteroppgave og påfølgende muntlig eksamen. Vurderingsformene er tilpassa læringsutbyttet i dei ulike emna. For nærare informasjon om vurderingsformer, sjå dei einskilde emneplanane.
Karakterskala
Dei individuelle emna og masteroppgåveemnet er vurdert etter karakterskala A-F, der F er stryk.
Sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Vitnemål og vitnemålstillegg
Vitnemål og vitnemålstillegg blir skrive ut etter at graden er fullført.
Grunnlag for vidare studium
Fullført masterprogram med gode resultat kvalifiserer til å søkje om opptak på doktorgradsstudium i relevante fag.
Relevans for arbeidsliv
God kjennskap til et fjernt språk og kultur er ensbetydende med en kulturell sensitivitet som er svært verdifull i mange yrker i vårt flerkulturelle samfunn. Studiet gir kompetanse som er relevant for diplomatiet, forlags- og mediebransjen, biblioteker, turistnæringen og en rekke typer kulturrelatert arbeid som oversettelse, tolking og
undervisning.
Evaluering
Masterprogrammet blir kontinuerleg evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no
Administrativt ansvarleg
Institutt for framandspråk ved Det humanistiske fakultet har det administrative ansvaret for studieprogrammet.
Kontaktinformasjon
studierettleiar@if.uib.no
Tlf. 55 58 93 70